KjøpLogg inn

Varsler sanksjoner hvis Russland invaderer

EUs stats- og regjeringssjefer sier i en felles uttalelse etter torsdagens EU-toppmøte at de vil true med felles sanksjoner hvis Russland invaderer Ukraina.

Publisert 17. des. 2021 kl. 06.22
Oppdatert 17. des. 2021 klokken 12.14
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 688 ord
VARSLER SANKSJONER: Tysklands forbundskansler Olaf Scholz. Foto: NTB

Sanksjonene vil i så fall finne sted i samarbeid med Storbritannia og USA, varsler EU-lederne i uttalelsen, der de hinter om «massive konsekvenser» på linje med reaksjonene Russland ble møtt med etter annekteringen av Krim.

I uttalelsen som ble lagt fram natt til fredag, oppfordrer stats- og regjeringssjefene Russland til «å dempe spenningsnivået som er utløst av militær styrkeoppbygging langs landets grense til Ukraina, og aggressive retorikk». EU-lederne holder samtidig døren åpen for samtaler med Moskva.

Tysklands statsminister Olaf Scholz og Frankrikes president Emmanuel Macron understreker viktigheten av dialog. De ber om at det blåses nytt liv i Normandie-formatet, et samtaleforum mellom Ukraina, Russland, Frankrike og Tyskland.

– Dialog og politiske løsninger er den eneste veien, sa de to på en felles pressekonferanse.

Invasjonsfrykt

Scholz sa at det ikke vil bli noen enkel oppgave å engasjere seg politisk med Russland, og at det er viktig å gjøre det klart at enhver krenkelse av Europas grenser vil bli møtt med et svar.

Tidligere torsdag tok noen EU-ledere til orde for harde tiltak og til og med militærstøtte til Ukraina.

Russland har mellom 75.000 og 100.000 soldater på sin side av grensen mot Ukraina, ifølge Nato-kilder. Frykten går ut på at Moskva angivelig planlegger å gå inn i Donbass-regionen i Øst-Ukraina, der russiskvennlige separatister har vært til stede i flere år.

Russlands regjering avviser å ha noen intensjon om å gå inn i Ukraina, men er sterk motstander av Ukrainas planer om å bli medlem i Nato med tiden. Russland vil ha garantier for at Ukraina ikke blir medlem i Nato.

Splittelse

De 27 stats- og regjeringssjefene fra EU stiller seg samlet bak et avskrekkende budskap til Russland, men de er mer splittet i den nøyaktige strategien som bør brukes.

– Jeg tror vi må vurdere en lang rekke sanksjoner, sa Latvias statsminister Arturs Karins på starten av toppmøtet.

Karins sa også at han støtter direkte militærhjelp til Ukraina.

Litauens president Gitanas Nauseda sa at EU aller først må diskutere sektorsanksjoner og økonomiske sanksjoner. Flere EU-ledere understreket behovet for å dempe konfliktnivået. Luxembourgs statsminister Xavier Bettel advarte om at straffetiltak verken vil gjøre ting bedre eller verre. Dialog med Moskva kan muligens bedre situasjonen, argumenterte han.

Irlands statsminister Micheál Martin tok til orde for «en klar, forent tilnærming fra Europa når det gjelder å løse disse sakene via fredelige forhandlinger og diskusjoner».

– Intet forhandlingskort

Samme dag sa Natos generalsekretær Jens Stoltenberg på sidelinjene av et møte med Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj i Brussel at Moskva sender stadig flere styrker mot Ukrainas grense.

Karins sa også torsdag at man må vurdere stans av gassrørledningen Nord Stream fra Russland til Tyskland som tiltak, i tilfelle russisk aggresjon mot Ukraina. Rørledningen har lenge skapt splid mellom Ukraina og østlige EU-land som Polen og Latvia på den ene siden, med Tyskland på den andre. Også USA har vært motstander av prosjektet. Motstandere av gassrørledningen mener den gir Russland for stor innflytelse i Europa.

Rørledningen er ennå ikke godkjent til bruk, men er ferdigbygget. Scholz har ennå ikke sagt hva hans syn på saken er, men på toppmøtet torsdag konstaterte han at Nord Stream 2 i prinsippet er et privat forretningsprosjekt.

Etter EU-toppmøtet i Brussel natt til fredag uttalte han derimot at Nord Stream 2 av den grunn ikke bør brukes som politisk forhandlingskort for å lette på spenningen mellom Russland og Ukraina, slik blant andre USA har foreslått.

– Godkjennelsen og sertifiseringsprosessen bør ikke bli påvirket av forholdet mellom Russland og Ukraina, sa Scholz ifølge Montel News.

Lederen for den tyske nettregulatoren Bundesnetzagentur (BNetzA) uttalte ifølge Reuters torsdag at myndighetene i Tyskland sannsynligvis ikke vil sertifisere Nord Stream 2 i første halvdel av 2022.

Hviterussland

På EU-toppmøtet torsdag kveld diskuterte lederne også den femte pakken med sanksjoner mot Hviterusslands regime. De fordømte også en humanitær migrasjons- og flyktningkrise som de anklager Hviterussland for å ha skapt.

EU har anklaget Hviterussland for med overlegg å ha hentet inn migranter til landet og deretter sende dem mot Polens grense som hevn for vestlige sanksjoner. Det er en påstand som Hviterussland har avvist.

EU utvidet først sanksjonene mot Hviterussland etter at president Aleksandr Lukasjenko i august i fjor vant det omstridte valget i landet. Valgresultatet førte til at myndighetene slo hardt ned på opposisjonen.

EU har gjentatte ganger bedt Minsk løslate politiske fanger.

(©NTB)