Ledelsen i Beijing har hittil ikke fordømt Russlands angrep på Ukraina og har heller ikke villet omtale det som en invasjon. Landet har derimot bedt om at Russlands «rimelige» sikkerhetsbekymringer blir hørt.
Mandag oppfordret en talsmann for kinesisk UD begge sider «til å forholde seg rolige og vise tilbakeholdenhet for å forhindre at situasjonen eskalerer ytterligere»:
– Kina følger nøye med på endringene i Ukraina-situasjonen, og støtter alle forsøk på å roe ned situasjonen og løse den politisk, sier talsmann Wang Wenbin.
Separatister i Øst-Ukraina avslutter
Russiskvennlige separatister i Donetsk i Øst-Ukraina sier de har avblåst den militære mobiliseringen og i stedet konsentrerer seg om «den humanitære delen».
Ifølge separatistleder Denis Pusjilin har de ved hjelp av russiske soldater tatt kontroll over flere områder som nylig var kontrollert av ukrainske regjeringsstyrker.
Dette var målet med kampene, sier Pusjilin i en uttalelse som ble sendt på russisk fjernsyn mandag.
Pusjilin er leder for den selverklærte folkerepublikken Donetsk, som Russland nylig anerkjente som et uavhengig land, en beslutning som ble fordømt av store deler av verdenssamfunnet.
Ukraina vil kreve våpenhvile
En snau halvtime før forhandlingsmøtet med Russland klokken 10 mandag var de ukrainske forhandlerne på plass på grensen mot Hviterussland.
– Temaet for møtet vil være at det innføres øyeblikkelig våpenhvile og en tilbaketrekking av russiske styrker fra Ukraina, går det frem av en uttalelse fra den ukrainske presidentens kontor kort tid før møtet.
Ukraina har akseptert å møte Russland til samtaler.
Russisk atomvåpenekspert er nervøs
– Jeg skal være ærlig, jeg er nervøs, sier Pavel Podvig til britiske The Guardian.
Podvig er analytiker og driver et forskningsprosjekt om russiske atomvåpenstyrker fra Genève.
Blant de som kjenner temaet, er det universell enighet om at den russiske presidenten Vladimir Putins vane med å slå rundt seg med trusler om Russlands atomvåpenarsenal er et tegn på svakhet og usikkerhet. Det er ikke et godt trekk for en leder som har tilgang på slike våpen.
Søndag varslet Putin at han setter Russlands strategiske atomvåpen i høyberedskap. Det er fortsatt uklart hva de praktiske konsekvensene er – om det betyr at bomber blir lastet på fly, missiler blir satt i beredskap, eller at ubåter blir sendt ut på havet.
– Slik jeg forstår systemet, kan man ikke fysisk sende ordre om å fyre av atomvåpen i fredstid, fordi de nødvendige kanalene er frakoblet. Det Putins ordre kan innebære, er at man åpner den muligheten, sier Podvig.
Mandag uttalte den britiske forsvarsministeren Ben Wallace at Storbritannia ikke har sett noen praktiske endringer i de russiske styrkenes oppstilling. Foreløpig har ikke USA, Storbritannia eller Frankrike uttalt at de øker sin atomberedskap.
– Trusselen fra søndag kommer på toppen av andre provokasjoner som søker å etablere en form for geopolitisk terrorisme, sier EU-president Charles Michel mandag.
De fleste har tolket Putins uttalelser som at det kun skal dreie seg om såkalte strategiske atomvåpen, ikke de taktiske.
– Strategiske våpen er en del av det store spillet, der atommaktene avskrekker hverandre. De er ikke egnet til å brukes i en krig i Ukraina. De er lagd for å ødelegge byer hos en motpart langt unna, sier forsker Steinar Høibråten ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).
Såkalte taktiske kjernevåpen er fortsatt enormt ødeleggende, men mer anvendelige på slagmarken.
– De er relativt små og gjør at du kan bruke landet etterpå. Du ødelegger ikke alt i stor omkrets, sier Høibråten.
Ingen ny doktrine
Ifølge postdoktor Kristin Ven Bruusgaard, som jobber i Oslo Nuclear Project ved Universitetet i Oslo, har russisk doktrine åpnet for bruk av taktiske atomvåpen i mange år. Flere medier har skrevet at russisk atomdoktrine gjennomgikk en stor endring rundt 2020, men det stemmer ikke, sier hun.
– Etter den kalde krigen har de åpnet for førstebruk av kjernevåpen i en konvensjonell konflikt, og vært veldig tydelige på det. Men doktrinen har ikke forandret seg så mye de senere årene, sier Bruusgaard.
Det som har forandret seg er først og fremst den vestlige oppfattelsen av den mulige utfordringen fra russiske atomvåpen, særlig etter den russiske annekteringen av Krim i 2014.
Bruusgaard mener det ville vært større grunn til bekymring dersom det var synlige endringer i beredskapen, altså at det var etterretning på bakken som tydet på at russiske atomstridshoder var i bevegelse eller at de ble klargjort.
– Jeg tolker det som en forsterkning av budskapet om at Russland oppfatter dette som en truende og farlig situasjon. Jeg oppfatter også at amerikanere og briter tar dette med fatning, sier hun.
Hun forteller at slike økninger i beredskapsnivået blant annet ble benyttet av USA flere ganger under den kalde krigen for å avskrekke Sovjetunionen.
Samtidig avhenger de fleste teorier om avskrekking av premisset om at de potensielle brukerne er rasjonelle aktører. Spørsmålet om hvorvidt Putin fremdeles er rasjonell, har dukket opp fordi de fleste eksperter regnet med at Putin ville innse hvor skadelig det ville bli for Russland å invadere Ukraina.
– Det har veldig stor betydning for hvordan vi tolker og forstår signalene som kommer. Det er også verdt å ha i mente at forestillingen av irrasjonalitet er et virkemiddel man kan benytte bevisst, i forbindelse med trusler om bruk av atomvåpen. Dersom motstanderen tror det kan være du faktisk kan tenkes å bruke våpnene, vil truslene ha en større effekt, sier Bruusgaard.
Russland har et sted mellom 4.000 og 6.000 atomstridshoder, og er verdens største atomvåpenmakt sammen med USA.
Benekter at atomkraftverk er erobret
Ukraina avviser at russiske styrker har tatt kontroll over et atomkraftverk sør i landet, slik det russiske forsvarsdepartementet hevder.
Det store Zaporizjzja-kraftverket er Europas største atomkraftverk og ligger ved bredden av elva Dnepr, rundt 560 kilometer sørøst for hovedstaden Kyiv.
– Alle våre fire atomkraftverk er under kontroll av Ukraina og opererer som normalt, heter det i en kunngjøring fra det statlige ukrainske energiselskapet Energoatom.
Russiske styrker har tidligere tatt kontroll over atomkraftverket i Tsjernobyl, som har vært ute av drift siden en eksplosjon og brann i 1986.
