<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

EUs utenrikssjef: – Det vi gjør er ikke bra nok

EUs utenrikssjef Josep Borrell refser i en uvanlig kritisk tale EU for å basere sin sikkerhet og velstand på en «verden som ikke lenger finnes».

Publisert 12. okt. 2022
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 626 ord
REFS: Josep Borrell, utenrikssjef i EU. Foto: Bloomberg

Borrell kom med en bredside i en tale han holdt for EU-landenes ambassadører i Brussel mandag. Ambassadørene er samlet til en årlig konferanse.

– Dette er ikke et øyeblikk da vi skal sende blomster til alle og si at dere er vakre, at dere jobber bra og at vi er en stor familie, sa Borrell.

– Dette er et øyeblikk der vi skal snakke sammen om det vi ikke gjør bra nok – og hvorfor jeg ikke alltid er fornøyd med måten EU-delegasjonene jobber på. Det skal også sendes klare beskjeder om hvordan jeg gjerne vil at dere skal forbedre dere, fortsatte utenrikssjefen.

I EU-systemet handler talene ofte om samhold og samarbeid, og Borrells tale ses som uvanlig kritisk i tonen. Han går sterkt i rette med tankegangen i EU de siste årene når det gjelder sikkerhet og strategi.

– Avhengig av Russland og Kina

– Jeg mener at vi europeere nå opplever konsekvensene av en prosess som har pågått i årevis, der vi har koblet kildene til vår velstand fra kildene til vår sikkerhet, sa Borrell, som henviste til en teori fra historikeren Oliver Schmitt.

Utenrikssjefen sier EU har basert velstanden på Russland og Kina.

– Russisk gass skulle være billig, sikker og stabil. Det viste seg å ikke være tilfelle, sier Borrell. Han beskriver videre hvordan tilgangen til det store kinesiske markedet har gitt billige varer.

– Tilgangen til Kina blir vanskeligere og vanskeligere. Justeringen vil bli vanskelig, og dette vil skape politiske problemer, fortsetter han.

Borrell tar også til orde for å finne nye energikilder internt i EU – og advarer mot å «bytte ut en avhengighet med en annen».

– Dette vil føre en kraftig restrukturering av økonomien, det er sikkert.

– Sikkerheten delegert til USA

Borrell følger opp med å si at EU har delegert sin sikkerhet til USA. Han understreker at dagens samarbeid med landets president Joe Bidens regjering er godt, men føyer til:

– Hvem vet hva som skjer om to år, eller allerede i november? Hva ville skjedd hvis det ikke var Joe Biden, men Donald Trump eller noen som ham som satt i Det hvite hus? Hva ville da ha vært USAs svar på krigen i Ukraina? Hva ville vårt svar ha vært i en annerledes situasjon?

– Dere – USA – sørger for sikkerheten vår. Dere – Kina og Russland – sørger for grunnlaget for vår velstand. Dette er en verden som ikke lenger eksisterer, sier Borrell, som konkluderer med at EU selv må ta større ansvar for å sørge for egen sikkerhet.

Ukraina

Borrell åpnet også for selvransakelse i forbindelse med Ukraina-krigen.

– Vi trodde ikke krigen ville komme. Jeg må innrømme det – amerikanerne sa det tydelig her i Brussel: De kommer til å angripe, sa Borrell, og fortalte om en telefonsamtale med USAs utenriksminister Antony Blinken.

– Han sa: Ok, nå skjer det, denne helgen. Og vi var tilbakeholdne med å tro det. To dager etter begynte russerne å bombe Kyiv, sier utenrikssjefen.

– Vi trodde ikke det kom til å skje, og vi forutså heller ikke at Ukraina var klar til å kjempe imot så voldsomt og vellykket som de gjør.

– Taper informasjonskrigen

EUs utenrikssjef peker også på en lang rekke andre usikkerhetsmomenter i verden, som rivaliseringen mellom USA og Kina. Han sier også at en rekke land ikke egentlig er alliert med Vesten, men endrer tilknytning etter egeninteresse – som India, Brasil, Mexico og Tyrkia.

– Alt blir gjort til et våpen. Energi, investeringer, informasjon, flyktninger og data, fortsetter Borrell.

Han kritiserer EU-delegasjonene og EU-institusjonene for ikke å jobbe godt nok sammen i den skjerpede situasjonen. Han mener derfor at Europa taper informasjonskrigen med Kina og Russland.

– Vi taper dette slaget fordi vi ikke kjemper godt nok. Vi forstår ikke at det er en kamp, sier han, og tar blant annet til orde for en langt høyere beredskap og årvåkenhet innad i EU.

NTB