Betalingsproblemene uteblir på tross av dyrtiden. I over ett år har de fleste norske husholdninger opplevd fallende kjøpekraft, ettersom levekostnadene vokser raskere enn inntekten. Økte priser og renter fører imidlertid ikke til en brå oppgang i betalingsutfordringer.
Det er fortsatt omtrent 5 prosent færre inkassosaker for privatpersoner sammenlignet med før pandemien, selv om pilene har pekt forsiktig oppover det siste halvåret. Hvorfor er det slik?
Morten Trasti. Foto: Sturlason AS Polyfoto
- Arbeidsledigheten er avgjørende
Kostnadene øker raskt, men inntektene er stabile. Lønnet arbeid er den viktigste inntektskilden til husholdningene, og arbeidsledigheten er fortsatt lav. Det innebærer at den økonomiske utfordringen til de fleste husholdninger er å tette et gradvis økende gap mellom kostnader og inntekter.
Det er få tegn til at flere tetter hullet mellom inntekter og kostnader gjennom å ta opp mer kreditt
Å tette dette gapet på omtrent 3 til 5 prosent er en helt annen økonomisk utfordring enn å dekke inn et inntektsbortfall på rundt 50 prosent, som er tilfellet for de fleste dersom man mister jobben. Opplever samfunnet en bratt økning i arbeidsledigheten på grunn av tøffere tider og konkurser i næringslivet, vil veien til betalingsproblemer og inkassosaker være svært kort.
I tillegg til forskjellen i størrelse, er også tidsaspektet viktig. Priser og renter har økt gradvis måned for måned. Det gir tid til å gjøre små justeringer i egen økonomi som i sum over tid kan bli store, uten at utfordringen er uoverkommelig. Å miste jobben ville på den andre siden krevd en rask og brå omlegging av egen økonomi.
- Sparepenger og justeringer av forbruk tetter foreløpig gapet
Den foretrukne måten å tette gapet mellom inntekter og kostnader er en miks av å bruke midler oppspart under pandemien, samt å justere forbruket. DNB og Nordea meldte nylig til DN at husholdningene omsider har begynt å stramme inn på forbruket. Dersom kostnadene fortsetter å løpe raskere enn inntekten vil derimot trolig miksen av de to endre seg. I takt med at sparekontoen tømmes, vil en større andel av gapet tettes gjennom et lavere forbruk.
- I en urolig verden er risikoappetitten lav
Det er få tegn til at flere tetter hullet mellom inntekter og kostnader gjennom å ta opp mer kreditt. Ifølge Gjeldsregisteret økte den usikrede gjelden, som primært består av kredittkort og forbrukslån, med 2 prosent i april i år, sammenlignet med april i fjor. Ettersom prisene vokste betydelig raskere, innebærer dette at færre ferieturer, møbler og kjøleskap som kjøpes i dag finansieres gjennom kortsiktig kreditt enn det som var tilfellet i fjor.
- Problemer, men ikke betalingsproblemer
Tid til å tilpasse økonomi til en tøffere hverdag, samt et godt utgangspunkt i form av fulle sparegriser og mange i jobb, har dermed medført at de fleste har unngått betalingsproblemer. Liten risikoappetitt tyder på at den gradvise økningen i betalingsproblemer vil fortsette.
Det betyr ikke at fallende kjøpekraft ikke byr på problemer. Men det har foreløpig ikke bydd på betalingsproblemer for de aller fleste.
Morten Trasti
Sjefanalytiker i Intrum Skandinavia
