Kaskis lureri
Publisert 14. apr. 2023 kl. 20.00
Oppdatert 20. apr. 2023 klokken 14.48Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 477 ord
Kari Elisabeth Kaski (SV). Foto: NTB
Dette var Trygve Hegnars leder 14. april 2023.
Stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski fra SV, som er partiets finanspolitiske talsperson, er kommet i heftig krangel med Civita-medarbeiderne Kristin Clemet og Mathilde Fasting, og i et innlegg i DN skriver Kaski at «feil blir ikke riktig av at de gjentas».
Det er selvfølgelig korrekt, men Kaski går i samme felle selv.
Hun skriver at «de rikeste i Norge betaler mindre skatt av inntekten sin enn lærere og sykepleiere. Formuesulikheten har økt dramatisk på kort tid».
Vi vet ikke hvor mange hundre ganger Kari Elisabeth Kaski har sagt dette, men det er feil.
Lærere, sykepleiere og de rikeste betaler nøyaktig det samme i skatt av lik inntekt.
Det Kaski gjør, er å bruke tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB), hvor SSB i en forskningsøvelse (altså en teoretisk øvelse) sa at penger som var beholdt i selskapene, teoretisk kunne vært utbetalt som lønn. Og fordi det, naturlig nok, ikke var betalt inntektsskatt av noe eierne ikke hadde fått, ble det lite skatt i ligningsprotokollene.
Det skulle blitt litt av et sirkus om folk, stort sett, skulle betale skatt av lønn de ikke har mottatt.
Det er selvfølgelig helt i orden at SSB-folkene driver med slike øvelser, som egentlig er mer politikk enn forskning, men Kaski kan ikke bruke tallene for å bevise at sykepleiere og lærere betaler mer i skatt av inntekten sin enn de rikeste.
Når det gjelder formuesskatten, som er utgangspunktet for krangelen mellom Civita og Kaski, har Kaski et poeng. Clemet roter det til ved å blande sammen formuesskatten og utbytteskatten, og ser da på eierbeskatningen, med utgangspunkt i at mange eiere må ta penger ut av selskapene i form av utbytte, som skattes hardt, for å kunne betale formuesskatten.
Eierbeskatningen totalt er selvfølgelig viktig, men Kaski tar feil hvis vi holder oss til formuesskatten alene også, uten å ta med økningen i utbytteskatten. Formuesskatten er høyere nå enn i 2013.
Kaskis triks eller manglende forståelse er at hun og mange andre, inkludert næringsminister Jan Chr. Vestre (Ap), har sett på skattesatsene, som har svingt mellom 0,85 prosent og 1,1 prosent. Dette blir helt misvisende når man ikke ser på verdifastsettelsen formuesskatten skal beregnes ut fra, og da snakker vi om de berømte rabattene. Disse rabattene, som altså får skattegrunnlaget ned, er fjernet helt (sekundærbolig) eller er kraftig redusert (næringseiendom).
I tillegg har skattemyndighetene på egenhånd stadig økt verdien av boligene våre. Summen av alt dette er at formuesskatten nå er langt høyere enn under Solberg-regjeringen, selv om også Solberg har justert rabattene gal vei.
Kari Elisabeth Kaski mener at Clemet og Fasting «sauser sammen utbytteskatt, som er en skatt på eierinntekter, med formuesskatt, som er en skatt på formuesbeholdning».
Det gjør de nok, men ikke helt uten grunn. Verre er det når Kaski helt utelater viktige elementer fra den skattekaken hun baker.
Vi sier som Kaski: «Feil blir ikke riktig av at de gjentas.»