I vår regjeringsperiode senket vi handlingsregelen for oljepengebruk fra 4 til 3 prosent. I vårt siste budsjett la vi opp til å bruke 2,6 prosent. Vi argumenterte for at vi fremover bør ligge godt under 3 prosent i gode tider for å ta høyde for usikkerheten om fondets verdi. Over regjeringsperioden brukte vi om lag 400 milliarder kroner mindre enn rettesnoren i handlingsregelen kunne tillatt, og Oljefondet ble doblet i verdi. At Arbeiderpartiet, som i sitt siste alternative budsjett foreslo å bruke 14 milliarder flere oljekroner, kritiserer Høyre for oljepengebruk – det er en kritikk som er litt pussig.
Like viktig som oljepengebruken, er hva de brukes på. Høyre var opptatt av å bruke pengene på vekstfremmende tiltak, som kunnskap, samferdsel og skattelettelser, slik intensjonen var ved opprettelsen av handlingsregelen. Nå ser vi at veksten i samferdselsinvesteringer har stoppet opp. Det samme gjelder investeringene i forskning, og skattelettelser er blitt erstattet med skatteøkninger. Kun 3 prosent av næringslivet er tilfreds med skatte- og avgiftspolitikken som føres av regjeringen, ifølge tall fra NHO, Rederiforbundet, Virke og Finans Norge.
Hun overser fullstendig at Støre-regjeringen arvet en økonomi med lav ledighet, god vekst og inflasjon under kontroll
Solberg-regjeringen gjorde et stort investeringsløft. Fra 2012 til 2022 økte stat og kommune sine investeringer i skolebygg, sykehus, veier o.l. fra om lag 125 milliarder kroner til 222 milliarder kroner. Dette er investeringer som Norge vil nyte godt av i mange år fremover. Investeringer er ikke permanente utgiftsøkninger, og kan lettere fases ut.
Også statsfinansene er blitt mindre oljeavhengige. I mange år var statens inntekter fra petroleumsvirksomheten langt høyere enn overføringene fra pensjonsfondet til statsbudsjettet. Etter 2014 har det snudd, og den løpende avkastningen fra pensjonsfondet er nå større enn statens oljeinntekter.
Det siste jeg reagerer på er Tajiks kreative økonomiske historiediktning. Hun overser fullstendig at Støre-regjeringen arvet en økonomi med lav ledighet, god vekst og inflasjon under kontroll. Sysselsettingstallene i 2022 var de beste siden 2009. Inn i 2022 var næringslivets største problem mangelen på kvalifisert arbeidskraft. Nå er det skyer i horisonten. Det spås lavere vekst av både Norges Bank og Statistisk sentralbyrå , samt høyere arbeidsledighet som følge av krig og energikrise i Europa. At regjeringens bidrag er høyere skatt, økt politisk risiko og manglende forutsigbarhet, bidrar neppe positivt til veksten i norsk økonomi.
Jeg tolker Tajiks utspill mest av alt som et forsøk på å skyve oppmerksomheten vekk fra regjeringens egen økonomiske politikk, som for øyeblikket skyver næringsdrivende ut av landet, samtidig som såkalte vanlige folk blir fattigere.
Jan Tore Sanner
Tidligere finansminister (H)
