Norge bør redusere sin økonomiske avhengighet av Kina, mener Venstre-leder Guri Melby.
Sammen med tre andre Venstre-politikere har hun fremmet et forslag i Stortinget. Det går ut på at regjeringen skal komme tilbake til nasjonalforsamlingen med en strategi for en frihetsfremmende handelspolitikk.
Mini-CV
Navn: Guri Melby (42).
Stilling: Partileder og parlamentarisk leder i Venstre.
Bakgrunn: NTNU, mastergrad i nordisk språk og pedagogikk 2000–2007. Lektor og høgskolelektor 2008–2011. Rådgiver i Kunnskapsdepartementet 2011–12. Byråd, senere gruppeleder for Venstre i Oslo 2013–2017. Stortingsrepresentant siden 2018. Partileder siden 2020.
Aktuell: Forslag om ny handelspolitikk.
Vil ha tettere samarbeid
– Hva vil du oppnå med forslaget?
– Handels- og sikkerhetspolitikk må gå hånd i hånd, fordi verden har endret seg. I en situasjon hvor autoritære krefter vinner frem, blir det stadig viktigere at de liberale demokratiene samarbeider og knytter seg enda tettere til hverandre.
– Etter Vladimir Putins invasjon av Ukraina har både utenriksministeren og statsministeren snakket om at vi har passert et veiskille. Samtidig har det ikke vært en eneste kursendring i utenrikspolitikken, utover sikkerhetspolitiske aspekter som går konkret på situasjonen i Ukraina. Hva slags veiskille er det vi har passert da? Vi ønsker å starte debatten om hva slags relasjoner Norge bør søke fremover, legger hun til.
– Skal vi slutte å selge laks til Kina nå?
– Nei. Norge skal fortsatt handle med Kina. Det jeg er opptatt av, er at avhengigheten ikke øker. I dag importerer vi mange varer derfra, med alt fra plastleker til høyteknologi, svarer Melby.
– Spesielt innenfor solenergi er vi avhengige av Kina. Mange komponenter til elbiler kommer også fra derfra. Vi kan ikke risikere at samfunnet stopper opp hvis Kina finner ut at de ikke vil eksportere til oss lenger.
Melby vil avslutte forhandlingene med Kina om en frihandelsavtale.
– En avtale kan jo tenkes å regulere nettopp handel med både fisk, teknologi og råvarer?
– Jo, men spørsmålet er om du kan stole på et regime som reagerer voldsomt på det de opplever som overtramp. Kina har vist ved flere anledninger at landet ikke er til å stole på.
– Knapt noen er perfekte
– Det blir ikke så mange land igjen hvis vi bare skal handle med land med perfekt vitnemål på menneskerettigheter. Hvem skal norske bedrifter handle med til slutt?
– Nei, det finnes vel knapt noe land med et perfekt vitnemål der. Men det finnes enkelte land som både har autoritære og ekspansjonistiske trekk. Det er heldigvis ikke så mange av dem, men Russland er ett. Vi kan ikke gjøre oss avhengige og sårbare overfor slike stater, og da må vi innrette handelspolitikken vår deretter.
– Hva er ditt råd til norske bedrifter som vurderer en storsatsing i Kina? Eller i India, for den sakens skyld.
– Jeg ville ikke lagt alle eggene i én kurv, i hvert fall. Markedsmessig ville det ha vært skummelt, selv om det potensielt kan være lønnsomt, isolert sett.
– I tillegg må noen ha overblikket og utforme en handelspolitikk som ikke legger opp til at vi gjør oss avhengige av autoritære regimer. Europas avhengighet av russisk gass har vist oss hva som kan skje da.
– Kan rives i to
Norge var i fryseboksen i flere år etter at kinesiske Liu Xiaobo fikk fredsprisen. I 2016 forpliktet Norge seg til å ikke støtte handlinger som undergraver Kinas grunnleggende interesser.
– Det er ikke en avtale jeg føler meg forpliktet av, så for min del kan den gjerne rives i to.
– Tenk på alle mulighetene norsk næringsliv går glipp ved ikke å handle med Kina?
– Landet har tatt en autoritær retning under Xi Jinping. Beijings undertrykkelse av uigurene er kommet for en dag, og Kina har ikke tatt avstand fra Putins krig. Hvis du var veldig pro-kinesisk før, bør du nå ta synet ditt opp til revisjon, sier hun.
