De presser prisene

Fordi dagligvarekjedene pleier å sette opp prisene på sine varer den 1. februar hvert år, etter at forhandlingene med leverandørene er avsluttet, var det nærmest tatt for gitt at det samme ville skje samme dato i år. Og dette ville falle sammen med generell dyrtid (høy inflasjon), høye strømpriser og stigende renter.

Men slik gikk det ikke. Kiwi-kjeden, som eies av NorgesGruppen, lurte de to andre kjedene Rema 1000 og Coop med Extra-kjeden. Kiwi holdt alle priser uendret, mens prisene hos Rema 1000 og Coop gikk opp.

I all hast måtte Rema 1000 og Extra sette prisene ned igjen. Med all tydelighet fikk forbrukerne bevist at de tre dagligvarekjedene ikke samarbeider og at prisene settes for å øke salg og markedsandeler.

Kiwi tenker bare på Kiwi, og takk for det.

Dette kaller vi priskonkurranse til fordel for forbrukerne

Men NHH-professor Tor Wallin Andreassen, som vi ofte har glede av her i avisen, liker ikke Kiwi-strategien. Han sier til Nettavisen at «jeg synes dette er en uærlig form for markedsføring.»

Alle antok at kjedebutikkene ville sette opp prisene med rundt 10 prosent i februar, men det gjorde de altså ikke. Konkurransen virker.

Så fortsatte Kiwi felttoget mot de andre ved plutselig å bruke en formue i TV-reklame for å fortelle at de ville holde prisene uendret helt til mai. Rema 1000 var avventende, mens Extra, som hadde satt opp prisene, måtte snu igjen.

Dette kaller vi priskonkurranse til fordel for forbrukerne. De rike kjøpmennene slår hverandre i hodet for å øke markedsandelene.

Og det sluttet ikke der. Ved avslutningen av kampanjene bestemte Kiwi seg for enda et stunt. De presser prisene ned og garanterte at lave priser («en prislås») ble beholdt på enkelte varegrupper.

Professor Andreassen likte ikke det han så. «Jeg mener det er kritikkverdig at dagligvarekjedene har skrudd prisene kraftig opp under et røykteppe av at ‘vi presser prisene’ og at ‘vi låser prisene’. I skjul av dette røykteppe har det altså skjedd en sjelden kraftig prisøkning.»

Andreassen viser til at matvareprisene, ifølge SSB, gikk kraftig opp i april, og han mener at «det allmenne inntrykket blant konsumentene er at prisene har stått stille i dagligvarehandelen,» noe de altså ikke gjorde.

Nettavisen forstår heller ikke hva som foregår, og spør Kiwi-gruppen «hvorfor fortsetter dere å si at dere presser og kutter priser når inflasjonstallene viser at dere setter opp prisene?»

Det åpenbare svaret er at Kiwis priskutt ikke kan kompensere for de andre kjedenes prisøkninger. Men uten Kiwis kutt ville det generelle prisnivået i dagligvarehandelen vært enda høyere.

Kiwis svar er klart nok: «Det er fordi vi hele tiden presser prisene.»

Vi blir ikke overrasket om Kiwi overdriver litt, men at det for tiden er en sterk priskonkurranse er hevet over enhver tvil. Det at Kiwi også overrasker og irriterer konkurrentene er veldig bra. Så får kundene finne ut av dette når de handler.

At dagligvarekjedene skal gå i takt og få kjeft både fra akademia og media fordi det faktisk er en reell priskonkurranse, er et utslag av at konkurransen er politisert. Det er farlig.