Den norske kronen stuper i verdi, utenlandske investorer trekker seg ut av Oslo Børs, oppdrettsselskaper kutter investeringer, og seks av ti rike nordmenn sier at de vurderer å flytte fra Norge. Samtidig bestiller multinasjonale selskaper politiske risikoanalyser fra konsulenthusene i Oslo som aldri før.
Politisk risiko er dessverre blitt et helt sentralt tema i norsk politikk, og det kommer til å ta lang tid å endre dette inntrykket
Peter Gitmark. Foto: Hill+Knowlton
Brage Baklien. Foto: Hill+Knowlton
Multinasjonale selskaper vi snakker med forventer at land enten behandler utenlandske og innenlandske investorer likt, eller at land prøver å favorisere innenlandsk eierskap. Vi som jobber med multinasjonale selskaper har derfor en pedagogisk utfordring når vi skal forklare norsk skattepolitikk – en politikk der bedriftseiere som velger å bo i Norge blir straffet med en kombinasjon av særnorsk formuesskatt og høy utbytteskatt – mens utenlandske eiere blir belønnet med konkurransedyktig selskapsskatt og fullt fritak for formuesskatt.
Vi opplever dessverre ofte å ikke bli trodd når vi sier at Norge på enkelte områder kan være et trygt land å investere i. Tvert imot tenker folk i utlandet gjerne at et land som går inn for å ta sine innenlandske bedriftseiere, heller ikke vil nøle med å ta utenlandske bedriftseiere. Dette bildet forsterkes når rammebetingelsene for olje- og gassnæringen endres i omtrent hver eneste budsjettforhandling, at det plutselig innføres grunnrenteskatt på landets nest viktigste eksportnæring, og at det den siste tiden har vært en del ukvalifisert synsing om kronekursen i nasjonale medier.
Politisk risiko er dessverre blitt et helt sentralt tema i norsk politikk, og det kommer til å ta lang tid å endre dette inntrykket. Noe av det aller viktigste blir å ta næringslivets bekymringer på alvor. Utenlandske investorer påvirkes sjelden av lettvint retorikk.
Peter Gitmark
Brage Baklien
Seniorrådgivere i Hill+Knowlton Strategies
