<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Melkøya-vedtaket et luftslott

Publisert 18. aug. 2023
Oppdatert 24. aug. 2023
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 526 ord
Equinors produksjonsanlegg på Melkøya. foto: Einar Aslaksen/Equinor

Dette var Trygve Hegnars leder lørdag 19. august 2023.


Vi fatter det ikke. Den første partilederdebatten viste igjen at partiene på Stortinget står milevis fra hverandre i noe som burde være enkelt. Forslaget om en elektrifisering av Hammerfest LNG på Melkøya er ikke bare utrolig kostbart og penger ut av vinduet, men helt ulogisk.

Utgangspunktet er klart: CO2-utslippene fra Melkøya er på 850.000 tonn i året, og det er Norges tredje største utslippspunkt. Det slippes ut like mye CO2 i Hammerfest som i hele Oslo.

Opprettholdes dette, vil Norge neppe nå klimamålene for 2030 eller 2050. Vi klarer ikke å kutte nok CO2. Løsningen regjeringen og statsminister Jonas Gahr Støre har, er å fjerne den gassen som i dag driver gassproduksjonen på Melkøya og erstatte den med strøm fra land.

Da går CO2-utslippene drastisk ned, og vi når kanskje klimamålene. Med et kutt på 50 prosent, i forhold til 1990-utslippene, i 2030, og et kutt på 90-95 prosent i 2050 (Norge blir da et lavutslippssamfunn).

Profesjonelle aktører vil ta rotta på regjeringen

Men alt det politiske styret, og kostnadene ved elektrifiseringen, er helt bortkastet hvis vi ser Norges CO2-utslipp i global sammenheng. Den gassen som Equinor bruker på Melkøya til selve LNG-produksjonen, forsvinner fra Norge, men ikke fra verden. Europa står i kø for å kjøpe norsk gass, og når kjøperen i Tyskland bruker den norske gassen blir det 850.000 tonn CO2 der.

Det blir ikke mindre CO2-utslipp.

Noen vil kanskje anføre at hvis gassen fra Norge benyttes til å erstatte kulldrevet energiproduksjon i Europa, vil det totale CO2-utslippet gå ned hvis Melkøy elektrifiseres, men det er marginale tall.

Faktum er at det skal brukes enorme summer for å flytte CO2-utslippene ut av landet.

15 milliarder kroner til elektrifiseringen av Melkøya og kanskje 50 milliarder kroner for elektrifisering av all gassproduksjon på norsk sokkel.

Penger ut av vinduet. Glem matkøene. Vi er rike.

Høyre bare mumler og støtter regjeringen, mens FrPs Sylvi Listhaug er krystallklar i sin motstand.

Men pengene er jo bare en liten del av problemet. Strømmen som skal erstatte gassen i Hammerfest, må jo komme et sted fra, og det må bygges og etableres enorme vindparker på land og til havs for å skaffe all denne fornybare kraften. At næringsinteressene i Nord-Norge er redde for at all ny strømproduksjon skal forsvinne til Melkøya og Hammerfest er godt begrunnet.

Dette er åpenbart en stor tabbe fra Senterpartiets side. Ikke bare vil kraft måtte skaffes for å erstatte gassen som skal selges i utlandet, prisen på kraft (strøm) i Nord-Norge vil bli langt høyere enn den ellers ville vært. Melkøya-anlegget vil sluke strøm, og resten av landsdelen må betale regningen.

Politisk kan det bli elleville tider, da trolig med Erna Solberg som statsminister, når krigingen med samer og naturverninteresser topper seg frem mot 2030.

Men ansvaret ligger hos Ap/Sp-regjeringen. Har de flaks klarer de å skaffe nok strøm til elektrifiseringen i løpet av 5-10 år, men vi vet hvor dyr havvind er. Trygve Slagsvold Vedum har trolig ikke peiling.

Et alternativ kunne vært fangst og lagring av CO2 fra Melkøya, men det koster enda mer, og Gahr Støre har parkert det alternativet. Han kunne imidlertid tvunget Equinor til å betale.

Elektrifiseringen er amatørenes kamp mot profesjonelle aktører som vil ta rotta på regjeringen.