Finansavisen skriver 30. september at Finansdepartementet varslet en kommende avklaring om «monsterskatten» ved fremleggelsen av statsbudsjettet fredag 6. oktober. Norske myndigheter har hentet inspirasjon fra danske skatteregler. Samtidig avviker det opprinnelige forslaget fra danske regler på flere sentrale punkter, noe vi mener er svært uheldig. Dette kommenterte vi i vår høringsuttalelse. Det blir spennende å se om og i hvilken grad regjeringen har tatt til fornuft.
Det opprinnelige lovforslaget kom i mai 2022, men innføringen av reglene ble utsatt etter massiv kritikk i høringsomgangen. Forslaget innebar beskatning av både personlige aksjonærer (minst 50 prosent eierandel) og selskaper, dersom selskapet samtidig eier bolig- eller fritidseiendom, båter, fly eller helikoptre som er egnet for privat bruk. Lovforslaget fikk raskt tilnavnet «monsterskatt» fordi grunnlaget for beskatningen ble foreslått svært høyt, blant annet med en skattepliktig fordel på 104 prosent årlig av markedsverdien til båter, og 26 prosent årlig av markedsverdien til boliger og fritidsboliger.
Det opprinnelige lovforslaget var basert på at en aksjonær som eier 50 prosent eller mer anses å ha full personlig rådighet over selskapets eiendeler. Med andre ord at en 50-prosentsaksjonær kan gjøre som han vil med det selskapet eier. Slik er ikke de danske reglene. Det er først når de danske skattemyndighetene etter en konkret vurdering kommer til at en aksjonær har rådighet over de aktuelle eiendelene, at det foreligger grunnlag for særlig beskatning. Aksjonæren har rett til imøtegåelse og mulighet til å dokumentere at det ikke foreligger slik rådighet. Spørsmålet om rådighet kan også bringes inn for domstolene.
Begrunnelsen for andre regler i Norge var å forenkle kontroller. Problemet er at det da vil ramme en hel rekke aksjonærer hvor det ikke foreligger noe privat konsum overhodet. Opprettholdes denne delen av forslaget, vil det kunne medføre at familieselskaper ikke kan drive utleie av bolig- eller fritidseiendommer. For familieselskaper innen oppdrett vil det kunne ramme helt nødvendige driftsmidler i næring – hvordan skille en båt som er egnet til privat bruk fra andre båter?
Det kan være gode grunner til å stramme inn skattereglene for å forhindre private aksjonærer fra å bruke selskapets midler til privat konsum uten beskatning. Men hvorfor må hensynet til enkle kontroller gå foran hensynet til at vi får regler som faktisk treffer mer presist på omgåelsene og ikke er næringsfiendtlige? Vi anbefaler lovgiver å hente inspirasjon også fra denne siden av de danske reglene.
John A. Sveinsvold
Toralv Follestad
Torbjørn Stokke
Partnere i Brækhus Advokatfirma
