I desember 2021 foreslo EU-kommisjonen en lov som regulerte metanutslipp i eurosonen. Forslaget kom i kjølvannet av erklæringen Global Methane Pledge, som ble vedtatt av over 80 land på et klimatoppmøte i september 2021. Planen er ifølge erklæringen å kutte metanutslipp med 30 prosent innen 2030.
I dag kom EU-landene til enighet om en lov, og det gjenstår kun å få den godkjent av EU-parlamentet og Ministerrådet. Dette er normalt kun en formalitet. De nye reglene vil kreve at olje- og gasselskaper må måle, rapportere og verifisere metanutslipp innen 1. januar 2027, fremgår det av en uttalelse fra rådet.
Reglene gjelder også for import av olje og gass. Eksportører til Europa må derfor følge målings-, rapporterings- og verifiseringsregler innen 1. januar 2027. Importører av olje- og gass i Europa må innen 2030 dokumentere at leveransene holder seg innenfor lovens metangrense. Regelverket vil fra 2027 gjelde for alle nye olje- og gasskontrakter.
Dagens avtale kommer bare noen få uker før FNs klimakonferanse COP28, der EU vil fortsette sitt samarbeid med internasjonale partnere om å redusere metanutslipp, opplyser rådet i sin uttalelse. Ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA) står energisektoren for 40 prosent av metanutslipp knyttet til menneskelig aktivitet, kun overgått av jordbrukssektoren.
Norsk produksjon
Den norske gassen har et metaninnhold som er blant det laveste i verden, og reglene vil derfor trolig ikke ha store konsekvenser for norsk olje- og gassvirksomhet. Regelverket vil imidlertid ha mye å si for de største leverandørene av olje- og gass til Europa, som er USA, Russland og Algerie.
Klimautvalget ledet av Martin Skancke la frem sin rapport «Omstilling til lavutslipp» i slutten av oktober. NOU-en skulle kartlegge hvordan Norge best mulig kan kutte sine utslipp frem mot 2050. Ifølge rapporten har metanutslippene knyttet til olje- og energiutvinning steget med 3,9 prosent fra 1990 til 2021. Rapporten viser videre at metanutslipp utgjør en svært liten del av utslippene i sektoren.
