I slutten av oktober ble det kjent at Oslos nylig avgåtte byrådsleder Raymond Johansen skal ta over som generalsekretær i Norsk Folkehjelp.
NRK skrev mandag at Johansen etter eget ønske først begynner i den nye jobben tre måneder etter at han gikk av som heltidspolitiker. Han ligger med det også an til å få 395.000 kroner i etterlønn som han har søkt om.
– At man trenger noe tid mellom sånne oppdrag, det er veldig naturlig. Også for å gjøre en god jobb dit jeg kommer, sa Johansen.
Karanteneutvalget i Oslo kommune skal torsdag denne uken avgjøre om det er behov for at Johansen får karantene eller saksforbud i forbindelse med jobbskiftet.
NRK skriver tirsdag at sekretariatet mener det ikke er behov for dette. Hvis utvalget følger anbefalingen er det dermed ingen formelle grunner til at han ikke kan begynne i jobben raskt.
Jussprofessor: Umoralsk
Jussprofessor Hans Fredrik Marthinussen ved Universitetet i Bergen (UiB) sier til Aftenposten at Johansens etterlønn strider med intensjonen i Kommuneloven, der retten til etterlønn for kommunepolitikere er nedfelt.
– Min oppfatning er at Johansens etterlønn vil være i strid med lovens intensjoner, men dette er gråsonejus. Men slik jeg oppfatter det, er dette en ytelse man mottar når man ikke har noen annen jobb å gå til, sier han.
Han mener at det uansett er umoralsk å utnytte ordningen på denne måten.
Mener etterlønnen er uproblematisk
Ap-politiker og jussprofessor Jan Fridthjof Bernt ved UiB mener derimot at Johansen har loven på sin side, og at etterlønnen er uproblematisk.
– Slik jeg leser loven, er meningen at denne bestemmelsen skal gjøre det mulig for folkevalgte som har jobbet med politikk på heltid, å få summe seg litt før han eller hun går inn i et nytt tilsettingsforhold, sier han.
NTB