Kjære landsmenn, eller som min venn kongen presterte å si i nyttårstalen for noen år siden: Kjære lensmenn!

Jeg kan drikke utallige kaffekopper på gamlehjem, dulle med snufsete barnehagebarn foran kamera og stille opp for pressen på den svarte hyttebryggen i Kilsund, endog midt i fellesferien. Ja sågar nynne til Fru Larkins’ Tore Tang på direkten før Debatten (eller i hvert fall late som).

Alt for at dere skal få landets mest suverene stas-minister. Premier ministre souverain, c’est moi.

Men tankene mine får dere aldri!

Marit har sagt det kan være god terapi å skrive dem ned, og som gestaltterapeut kan hun jo slikt. Det så jeg på parutviklingskursene våre – jeg blir til i møtet med deg.

Så akkurat der følger jeg henne, selv om det jo ellers passer meg fint at det er motsatt.

Og apropos gestaltterapiutdannelsen til Marit: Jeg kan vel si meg fornøyd med partilederdebattene og profileringen i valgkampen, i hvert fall det som gikk på nei til etablering av nye kommersielle privatskoler og kraftig innstramming i den finansielle støtten til de eksisterende. Det er tross alt ikke fellesskapets oppgave å betale for at private skoler skal konkurrere med fellesskolen. Det får slike som meg stå for selv.

Som god sosialdemokrat tar jeg heller den velgervennlige varianten og sier at jeg vil bruke pengene på en bedre skole for alle elever – ikke for de få.

For i Ap er vi alle like, selv om noen er likere, enn si rikere, enn andre, slik Jan Christian og jeg tøyser med. Eller, som en clairvoyant fyr fra Ris oppsummerte det allerede på russekortet sitt fra Berg VGS i ‘79: “Det er bedre å være rik og frisk enn fattig og syk”.

I Ap er vi alle like, selv om noen er likere, enn si rikere, enn andre, slik Jan Christian og jeg tøyser med.

Heldigvis var det ved siste valg ikke så mange som husket og brukte mot meg at den offentlige utdannelsesmølla ikke helt holdt mål for mine egne barn, og at jeg sender barnebarn på privatskole. Så får det bare være litt kjipt å gå på barnebarnas høstmarked på Steinerskolen i år, for etter at vi strupet pengestøtten til skolen blir det sikkert ikke så mange flere ganger vi trenger å gå inn porten der.

Og at Marit altså har privat utdannelse som gestaltterapeut MNGF, har dustemiklene i Akersgaten selvfølgelig ikke forstått.

Takk, Sindre. Min gode Gud. Du har gjort mer for meg de siste årene enn noen andre. Hva skal jeg med hot bikram når jeg har deg?

Takk, Sindre. Min gode Gud. Du har gjort mer for meg de siste årene enn noen andre. Hva skal jeg med hot bikram når jeg har deg?

Ok, Anette, Anniken og Ola kludret det godt til i høstens KKK-høring.

Mest irriterende at Anette outet den praktiske ordningen vi alltid har hatt i partiet. Verden er sannelig ikke den samme etter #Me2. Skal det bli forbudt å klø hverandre på ryggen også, nå da? Skrivebordet til Kjersti tåler snart ikke flere saker.

Heldigvis for meg er den kollektive hukommelsen dårlig. Bare de rosa husket at jeg selv handlet aksjer i selskaper jeg fikk informasjon om som ekspedisjonssjef ved SMK, og at fondene mine tjente godt på atomvåpenbransjen er for lengst glemt. Godt at Bjørnar rappet de solbrillene og osten. Og halleluja, Sindre!

Men jeg får vel ta selvkritikk på at jeg gav Anniken tillit etter avsløringen av Ola Flems aksjekjøp. Burde jo skjønt med en gang at vekslingskursen i forhold til Erna er latterlig god. Hvem ofrer ikke en springer for en dronning?

Takk igjen, Sindre. Min gode Gud. Forstår ikke helt hva jeg har gjort som fortjener deg.

Rådgiverteamet mitt er ikke så verst det heller. Godt å ha statssekretærer som kan ta de vanskelige telefonsamtalene for meg så jeg slipper å bruke tid på å ringe slike som Anniken og sparke henne.

Det mest geniale trekket er likevel at jeg greide å hanke inn Kristoffer fra McKinsey. Forbudet vi innførte mot kjøp av eksterne konsulenttjenester kan vi jo lett omgå: Det er bare å ansette konsulentene selv in house. Eller gjøre som Emilie og Hadia: bli reality-stjerner og ta grep om PR-arbeidet på egen hånd.

For makta rår. Ikke bare på NRK.

Makta rår. Ikke bare på NRK.

18,6, sa du? Ja, det er fortsatt mer enn halvparten av 36,9. Hvor dust kan man bli?

Litt ergerlig, forresten, at Trygve for et par år siden gikk ut og kritiserte Erna for å ha for mange statssekretærer rundt seg på SMK. “Vi trenger ikke syv statssekretærer på Statsministerens kontor," sa bonden. Heldigvis vet han å tie nå.

For jeg trenger mine ti, pluss Emma.

Noen vil kanskje si det er dobbeltmoral. Qui s’en soucie? 

Dobbeltmoral er tross alt mye bedre enn ingen moral.