Mener Ap at vi skal leve av subsidier etter oljen?

Freyr er dessverre et godt eksempel på hvordan Arbeiderpartiets aktive næringspolitikk fungerer i praksis. Det er ikke solgt et eneste batteri, men styret bevilget seg i fjor 60 millioner kroner i honorarer.

Regjeringens grønne industriløft krever 6 milliarder kroner i statlige tiltak frem mot 2025. I tillegg kommer alle eksisterende støtteordninger for såkalt grønne bedrifter. Det er enorme summer å hente for statsstøttede bedrifter i Norge.

Hans Andreas Limi. Foto: Anders Horntvedt

Sivert Bjørnstad. Foto: Anders Horntvedt

Pengene kommer fra deg og meg. Og går til bedrifter som trolig aldri vil tjene penger uten statsstøtte.

Arbeiderpartiet har beveget seg milevis fra arbeiderbevegelsen når de aktivt forsvarer en politikk der skattebetalerne subsidierer lederlønninger opp mot 27 millioner i året. Partiet virker ikke lenger opptatt av økonomisk vekst og bedre økonomi for befolkningen. Ap har derimot klokketro på at statsminister Støre og næringsminister Vestre er de beste til å velge hvilke bedrifter og sektorer Norge skal satse på.

Regjeringen har økt de generelle skattene for alle bedrifter betydelig. Samtidig sitter regjeringen og velger seg ut hvilke sektorer og bedrifter som skal få subsidier.

Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) har uttalt at det er viktig å omstille norsk økonomi. Da mener vi i FrP det er viktig at økonomien ikke omstilles til en endeløs rekke bedrifter som er avhengig av penger fra statskassen og skattebetalerne.

Økonomisk vekst og skatteinntekter handler om å skape bedrifter og arbeidsplasser som tjener penger. Å kaste penger på ulønnsomme bedrifter skaper ikke verdier, men kan stjele ressurser fra sektorer som faktisk tjener penger og bidrar til å finansiere velferdssamfunnet vårt.

Du risikerer å betale skatt for å subsidiere ulønnsomme næringer som gjør at du får enda dyrere strøm

Med regjeringens «aktive næringspolitikk» risikerer Norge å bruke milliarder på å sette næringslivet i en dårligere posisjon enn om regjeringen ikke hadde gjort noe som helst. På ett tidspunkt vil dette være så negativt for økonomien at Norge vil måtte kutte i pensjoner og velferdstjenester.

I motsetning til regjeringen mener Fremskrittspartiet at norske bedrifter skal tjene penger. Verdier må skapes før de fordeles.

Næringsministeren, som selv eier en møbelfabrikk som har fått 78 millioner i offentlig støtte, har vært en pådriver for regjeringens batteristrategi.

Til Aftenposten uttalte han vinteren 2022 at «Spiller vi kortene riktig, kan Norge bli en stor aktør internasjonalt innen batteriproduksjon. Jeg jobber for at gigabatterifabrikkene skal etableres i Norge».

Les også

Et skattesjokk uten sidestykke

Du kan ikke kritisere næringslivet fra mandag til lørdag og forvente at det stiller opp på søndag, skriver Linda Hofstad Helleland (H).

Bare ett år senere tyder mye på at Freyrs «industrieventyr» kan ende prematurt. Likevel kan Vestre glede seg over at en rekke andre selskaper står i kø for å ta imot subsidier og skattepenger for å drive batteriproduksjon i Norge.

Ifølge Vestre selv har rundt 20 andre selskaper planene klare, og det er ingen overraskelse at flere vil ha penger fra staten. Regjeringen skal nå donere en milliard kroner i innovasjonstilskudd for batteriprosjekter.

For innbyggerne i Nordland er det kanskje like greit om Freyrs batterifabrikk ikke blir noe av, selv om det åpenbart er trist at selskapet sier opp 78 ansatte.

Fabrikken ville brukt 1,2–1,3 TWh strøm i året – mer enn hele Drammen.

Til tross for rekordnedbør i høst og fulle vannmagasiner, begynner vi allerede å se høye strømpriser. Spørsmålet er da hvor klokt det er å bygge opp mot 20 batterifabrikker som hver vil kunne kreve like mye strøm som en gjennomsnittlig norsk by.

Les også

– Vi har politikere uten magemål som sløser helt grenseløst

Investor Jens Rugseth fyrer på alle sylindre når Martinussen fra Rødt og Kaski fra SV stiller fire spørsmål i aksjepanelet rundt skatteflukten til Sveits.

Næringsminister Vestre og regjeringens løsning er å bygge ut mer vindkraft, spesielt havvind. Havvind er sterkt subsidiert, og prosjektet Sørlige Nordsjø 2 krever 23 milliarder kroner for å gjennomføres.

Samtidig nekter regjeringen å åpne opp for atomkraft, en kraftkilde som ikke slipper ut CO2, og der det står private firmaer klare til å bygge uten et øre i statsstøtte.

Regjeringens «grønne industriløft» krever at staten først skal subsidiere en næring, for så å skulle subsidiere mer ulønnsom vindkraft for å ta unna konsekvensene. Du risikerer å betale skatt for å subsidiere ulønnsomme næringer som gjør at du får enda dyrere strøm.

Vi er sikre på at næringslivet er langt bedre til å skape arbeidsplasser og økonomisk vekst uten innblanding fra statsminister Støre og næringsminister Vestre.

Hans Andreas Limi

Nestleder i FrP

Sivert Bjørnstad

Næringspolitisk talsmann i FrP