<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

LO-lederens utidige og respektløse kommunikasjon

Peggy Hessen Følsvik er med sin utidige, respektløse og sterkt polariserende kommunikasjon i ferd med å påføre tilliten mellom næringslivet og fagbevegelsen ubotelig skade, skriver Morten Woldsdal i Izzue.

Publisert 17. jan.
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 586 ord
SPLITTENDE: LO-sjefens aggressive og polariserende retorikk mot norsk næringsliv bidrar i praksis til å rive ned grunnlaget for norske arbeidsplasser, hevder artikkelforfatteren. Foto: NTB

Debattinnlegg: Morten Woldsdal, ledende partner og kommunikasjonsrådgiver i Izzue

Når LO neste år skal velge ny leder, vil det være i både medlemmenes og nasjonens interesse å få en person med kunnskap, klokskap og diplomatiske evner – som kan bidra til betydelig mer konstruktive debatter og løsninger enn det Peggy Hessen Følsvik i sak etter sak gjør med sin ekstreme måte å kommunisere på.

Da kranglefanter på fester på «lokalet» i gamle dager slapp opp for argumenter, endte det ofte med at en hard knyttneve påførte motparten neseblod eller det som verre var. Det kan nesten virke som om det er denne tradisjonen LO-lederen nå bidrar til å videreføre på en verbal måte.

Morten Woldsdal. Foto: Iván Kverme

Det siste eksempelet på en rekke slike «svingslag» fra Følsvik, er hennes utidige og respektløse angrep på de to søstrene Maria Lilly og Erika June Flakk i forbindelse med NHOs årskonferanse. Da søstrene forsøkte å forklare hvorfor det er så vanskelig å drive familievirksomheter med dagens skatteregime, var LO-lederen raskt ute og karakteriserte dem som «stakkarslige». Snakk om «å ta mannen og ikke ballen».

Et annet meget velkjent og sterkt polariserende utspill fra Følsvik kom på siste LO-kongress da hun i sin tale sa: «De rikeste står i gjeld til vanlige folk. Det er payback-time. Nå skal vi ta de rike.»

Dette må være stikk i strid med en av fagbevegelsens viktigste oppgaver – nemlig å bevare eksisterende og utvikle nye arbeidsplasser

Hun har videre uttrykt følgende om Kjell Inge Røkkes flytting til Sveits: «Desto mer skuffende er det at han på sine gamle dager ser det som sin viktigste oppgave å fylle foret i frakken med mest mulig penger å rømme landet med. Sveitseren Røkke har valgt å rive ned industribyggeren Røkke.»

Helt uavhengig av om man er enig eller uenig i LO-sjefens sak, må man videre kunne forvente av en som av Kapital er kåret til Norges tredje mektigste kvinne, at hun ikke offentlig betegner au pair-ordningen som «vestkantslaveri», Trygve Hegnar som en «dinosaur» med «en gammel manns perspektiv» og Erna Solberg som «frekkere enn flatlusa». Etter forrige høsts katastrofevalg for Arbeiderpartiet, tillot hun seg også å komme med påstander om at pressen kan ha visst om den omfattende aksjehandelen til Erna Solbergs mann, men holdt dette skjult til etter valget. Disse påstandene trakk hun senere tilbake.

LO-sjefens aggressive og polariserende retorikk mot norsk næringsliv bidrar i praksis til å rive ned grunnlaget for norske arbeidsplasser – spesielt i familieeide bedrifter som har en betydelig del av æren for den norske velstandsutviklingen, og som vi som nasjon er helt avhengige av også i fremtiden. Dette må være stikk i strid med en av fagbevegelsens viktigste oppgaver – nemlig å bevare eksisterende og utvikle nye arbeidsplasser. At ikke Peggy Hessen Følsvik selv ser dette, er direkte skremmende.

Men det finnes heldigvis en rekke andre kloke og kunnskapsrike ledere og medarbeidere i LO-systemet som forhåpentligvis etter hvert skjønner at deres sjef her gang på gang scorer selvmål. Hvis ikke vil Følsviks måte å kommunisere på påføre det nasjonalt nødvendige samarbeidet mellom næringslivet og fagbevegelsen ubotelig skade helt frem til LO-kongressen i 2025.

Morten Woldsdal

Ledende partner og kommunikasjonsrådgiver i Izzue