Debattinnlegg: Nicolai Buzatu, Oslo
Dersom noen fremdeles lurer på hvorfor sosialistiske samfunnsprosjekter ender opp i økonomisk vanstyre, er Kari Elisabeth Kaskis (SV) innlegg i Finansavisen et godt sted å starte.
Offentlig sektor er ikke for stor, ifølge Kaski. Faktisk bør den bli større hvis Norge også i fremtiden skal levere velferdstjenester for alle – uten at det er «størrelsen på lommeboken» som avgjør. Vi har visstnok ingen grunn til å bekymre oss for økte offentlige utgifter.
Kaski har rett i det første: dersom staten skal finansiere en like stor byråkrati- og velferdsstat i fremtiden, må offentlige utgifter nødvendigvis øke kraftig. Hun tar derimot feil når hun hevder at vi ikke må frykte en større offentlig sektor.
I SVs virkelighet ser det ut til at alle sosiale problemer kan løses med mer statlige penger og høyere skatter for de rike
Dersom offentlig pengebruk ikke kommer under kontroll, vil det gå alvorlig galt i norsk økonomi. Smertegrensen vil nås. Staten vil bli en byrde skattebetalerne ikke lenger vil klare å betale for. Det er mye sannhet i klisjeen om at en stat som er stor nok til å gi deg alt du vil ha, er stor nok til å frata deg alt du eier.
ÆRLIG: Kari Elisabeth Kaski (SV) innrømmer gladelig at hun vil utvide offentlig sektor. Foto: NTB
Kaski bør få honnør for å ta opp problemstillingen om statens størrelse på en ærlig måte. Det er ingen hemmelighet at norsk venstreside ikke frykter en større stat. I SVs virkelighet ser det ut til at alle sosiale problemer kan løses med mer statlige penger og høyere skatter for de rike.
Kaski gir derimot norsk høyreside for mye honnør for visstnok å bry seg om offentlige utgifter. Det er i så fall bare under festtaler som skeier ut såpass mye at de selv begynner å tro på mantraet om at de fører en «moderat og ansvarlig økonomisk politikk».
Under forrige borgerlige regjering økte offentlige utgifter med omtrent 40 prosent på åtte år. Veksten i BNP i denne perioden lå i snitt på skarve 1,5 prosent årlig. Dette ble finansiert med en tredobling av Norges oljekorrigerte underskudd, fra 116 milliarder i 2013 til 371 milliarder i 2021.
Et samlet storting er ansvarlig for at veksten i offentlig sektor over tid har vært høyere enn veksten i økonomien, og at offentlige utgifter nå utgjør 62 prosent av fastlandsøkonomien. I den grad man erkjenner at veksten i statlige utgifter er et problem, er det et parlamentarisk problem.
Kaski kan velge å lukke øynene for at størrelsen på staten har reelle konsekvenser for skattebetalere, næringsliv, forbrukere og – ikke minst – ungdom og fremtidige generasjoner. Men hun bør ikke gi Finansavisens lesere en illusjon om at høyresiden er innstilt på å bremse veksten i offentlige utgifter.
Nicolai Buzatu
Oslo
