Offentlig sektor på veksthormoner
Planøkonomien ligger på dødsleiet, og bør ikke reddes av det offentlige helsevesenet, skriver Tore Frellumstad i Abelia.
Publisert 30. jan.
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 575 ord
Debattinnlegg: Tore Frellumstad, advokat i Abelia
SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski gir i Finansavisen uttrykk for at offentlig sektor ikke er særlig stor og egentlig burde bli enda større. Dette bygger imidlertid på SVs ideologi og ikke fakta. Mangel på arbeidskraft er et av de store problemene næringslivet står overfor. Svaret er ikke vekst i offentlig sektor.
Tore Frellumstad. Foto: Heidi Widerøe
NHOs kompetansebarometer, som nettopp ble fremlagt, viser at bedriftene mangler 38.000 ansatte. Bare innenfor IKT melder syv av ti selskaper at de ikke får tak i nok ansatte. Halvparten av Abelias medlemsbedrifter har måttet stanse eller utsette utvidelse fordi de mangler kompetanse. Når Kaski hevder at offentlig sektor ikke fortrenger privat sektor og dens verdiskapning, så viser tallene noe helt annet. Offentlig og privat sektor konkurrerer om de samme hodene.
Det er åpenbart riktig at innbyggerne skal få den hjelpen de trenger fra velferdsstaten. Men det er ingen naturlov at det offentlige selv må levere dette. Det offentlige kjøper allerede varer og tjenester for 740 milliarder kroner. Innenfor helse er det som kjent en miks av både private og offentlige, men ikke minst også ideelle aktører som sikrer de beste tjenestene.
Staten skal altså bruke millioner på et eget selskap som skal utvikle noe som allerede finnes
Norge har allerede høyest andel av arbeidsstyrken ansatt i helsesektoren innenfor OECD. Privat næringsliv utvikler tjenester som kan redusere behovet. Teknologiske metoder, materialer og utstyr er bare noe av dette. Nye applikasjoner gir helt nye muligheter for at den enkelte kan ta kontroll over egen helse og eget liv. Samarbeid mellom det offentlige og private er avgjørende.
Ifølge en rapport fra Menon, eksporterte helsenæringen i 2021 for mer enn 27 milliarder kroner. Antallet gründerbedrifter har økt med 46 prosent fra 2010 til 2020. Økt offentlig sektor på bekostning av privat næringsliv er ødeleggende for videre fremvekst og utvikling av ny og innovativ teknologi som kan eksporteres og skape inntekter.
Et eksempel på hvor galt det kan gå, er det offentliges utvikling av digitale tjenester for kollektivselskaper. Ruter skal opprette et eget IT-selskap med 70 ansatte og 160 konsulenter som skal utvikle digitale tjenester. Nyheten kommer omtrent samtidig med Riksrevisjonens rapport hvor det fremgår at kun 3 prosent av de som kjøper togbillett bruker den statlige reiseplanleggeren Entur. Riksrevisjonen uttaler at «Det er ikke tilfredsstillende at samferdselsmyndighetene ikke har lykkes med å samle alle kollektivreiser i en reiseapp som blir brukt, 10 år etter at Stortinget ba om å få det». Enda verre blir det hele fordi det allerede finnes langt mer suksessfulle reiseapper med reiseplanlegging, kartinformasjon, billettkjøp og booking. Felles for dem er at de er utviklet av private. Staten skal altså bruke millioner på et eget selskap som skal utvikle noe som allerede finnes.
Fremtidens store spørsmål er ikke, som Kaski hevder, om lommeboken skal avgjøre hvilke velferdstjenester hver enkelt har tilgang på. Med fare for selvplagiering i Abelia, så er de store spørsmålene:
- Hva er statens kjerneoppgaver?
- Hvilke varer og tjenester bør staten kjøpe i stedet for å produsere selv, og hvilke oppgaver overlates til private, gjennom at markedet overtar ansvaret?
Planøkonomien ligger på dødsleiet, og bør ikke reddes av det offentlige helsevesenet.
Tore Frellumstad
Advokat i Abelia