Debattinnlegg: Mathilde Fasting, idéhistoriker, siviløkonom og dr.rer.pol., Civita
Tirsdag 6. februar fikk finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) den årlige rapporten fra Finanspolitikkutvalget, ledet av professor Ragnar Torvik, som også ledet Skatteutvalget. Dette utvalget kritiserer regjeringen for ikke å prioritere skatt som virkemiddel, og til Finansavisen sier Torvik at skatten på arbeid og formuesskatten er de mest skadelige for norsk økonomi. De bør ned, gjerne finansiert av grunnrenteskatten.
Svaret fra finansministeren er å gå til frontalangrep på alle som ønsker å fjerne formuesskatten, og han bruker sterke ord: «Fjerning av formuesskatten vil være gift i den norske modellen.» Han har fått Finansdepartementet til å regne ut hvor mange som har store formuer i Norge, og hvor mange som blir «nullskatteytere» dersom formuesskatten avskaffes.
Finansdepartementets statistikk, som Vedum viser til, viser at 24.800 personer hadde blitt «nullskatteytere» i 2022, dersom formuesskatten hadde vært avviklet. Men hva sier egentlig det tallet, og er det grunnlag for å bruke ord som «gift» og «nullskatteytere»?
Tar man bort de som eventuelt taper formuen sin over perioden, fordi de sakte går konkurs, er det statistisk forventede svaret null
De to største gruppene blant de 24.800 personene er småbedriftseiere som går med underskudd og pensjonister med lav inntekt, nedbetalte boliger og litt sparepenger. Ser man på forslaget som næringslivet og borgerlig side diskuterer, avvikling av formuesskatt kun på næringskapital, estimeres det at 4.700 personer ikke ville betalt personlig skatt i 2024. Igjen er dette primært småbedriftseiere, og kun 900 av dem antas å ha formue over 5 millioner kroner.
Det relevante Vedum kunne spurt Finansdepartementet om å dokumentere, er hvor mange med formuer over 100 millioner kroner som ventes å bli personlige nullskatteytere dersom formuesskatten på næringsvirksomhet fjernes. Siden det ikke er galt å være såkalt nullskatteyter ett enkelt år, kunne han for eksempel spurt om skattebetalingen over en tiårsperiode. Tar man bort de som eventuelt taper formuen sin over perioden, fordi de sakte går konkurs, er det statistisk forventede svaret null.
Skatteutvalget (NOU 2022:20) anbefalte å redusere formuesskatten, og mange av høringsinnspillene finansministeren fikk våren 2023, argumenterte også for å fjerne formuesskatten på næringskapital. Fjernes formuesskatten på næringskapital, vil det gi økt verdiskapning, øke kapitaltilgang, styrke omstilling i norsk næringsliv, samt likestille norske og utenlandske bedriftseiere.
Vedum gjentar at det er «lett å bli rik i Norge», og at mange er rike, men likevel opplever Norge en rekordstor utflytting av velstående nordmenn og av gründere som ønsker å skape bedrifter, men som velger å gjøre det andre steder enn i Norge. Det er bedrifter og investeringer som burde kommet i Norge.
Med et statsbudsjett på over 1.800 milliarder kroner for 2024, utgjør inntektene fra formuesskatten på arbeidende kapital én prosent. Skatten bør være fullt mulig å fjerne.
Mathilde Fasting
Idéhistoriker, siviløkonom og dr.rer.pol., Civita
