– Dette kan føre verden til randen av tredje verdenskrig, sa Putin på spørsmål fra en Reuters-journalist på en pressekonferanse søndag kveld.
Frankrikes president Emmanuel Macron har ved minst to anledninger de siste ukene sagt at han ikke utelukker at det kan bli utplassert vestlige bakkestyrker i Ukraina på et senere tidspunkt. Macrons uttalelser har blitt avvist av en rekke vestlige land, mens land i Øst-Europa har gitt Macron støtte.
Reuters spurte Putin om Macrons uttalelser, samt risiko og sannsynlighet for en konflikt mellom Russland og Nato.
– Alt er mulig i den moderne verdenen, svarte Putin.
– Det er åpenbart for alle at dette kommer til å være ett steg unna en fullskala tredje verdenskrig. Jeg tror knapt noen som helst vil være interessert i det, sa Putin.
Putin sa også at militært personell fra Nato allerede er til stede i Ukraina. Russland har snappet opp både engelsk- og franskspråklig tale på slagmarken, sa presidenten.
– Det kommer ikke noe godt ut av slikt, først og fremst for dem selv, fordi de dør der og i stort antall, sa Putin.
Buffersone ved grensen
Ukraina-krigen har utløst den største krisen i Moskvas forhold til vesten siden Cuba-krisen i 1962. Putin har ofte advart om risiko for atomkrig, men har sagt at han aldri har sett på det som nødvendig å bruke atomvåpen i Ukraina.
Ukraina har den siste tiden trappet opp droneangrep på økonomiske mål i russiske grenseområder nær Ukraina, men også mål langt inne i Russland, blant annet oljeraffinerier.
Putin ble spurt av journalister søndag kveld om han vurderer det som nødvendig å ta Kharkiv-regionen i Ukraina. Putin svarte at hvis angrepene mot russiske mål fortsetter, så kommer Russland til å etablere en buffersone på et støtte ukrainsk territorium for å forsvare russisk territorium.
– Jeg utelukker ikke at, når man har de tragiske hendelsene som finner sted i dag i bakhodet, at vi på et tidspunkt kan bli tvunget, der vi måtte vurdere det som nødvendig, til å opprette en viss «sanitærsone» i territoriene som Kyiv-regimet i dag har, sa Putin.
Han avviste å gi flere detaljer, men sa at en slik sone i så fall må være stor nok til å utelukke at Ukraina kan bruke utenlandske våpen som har stor nok rekkevidde til å nå russiske områder.
Fredsrolle
Putin beordret en fullskala invasjon av Ukraina i slutten av februar 2022. Angrepskrigen, som i Russland omtales som en militær spesialoperasjon, startet etter åtte år med konflikt i den østlige delen av Ukraina mellom ukrainske styrker på den ene siden og russiskvennlige ukrainere og russiske stedfortredere på den andre siden.
Putin sa på pressekonferansen søndag kveld at han ønsker Macron kunne stoppe forsøket på å forverre krigen i Ukraina. Frankrike bør heller «gjøre sin del» i arbeidet med å få på plass en fredelig løsning i Ukraina, sa Putin.
– Det virker som om Frankrike kunne påta seg en slik rolle. Alt er ikke forspilt ennå, sa Putin.
– Jeg har sagt det gang på gang og jeg sier det igjen. Vi er i favør av fredssamtaler, men ikke bare fordi fienden går tom for ammunisjon, og hvis de virkelig, på seriøst vis, ønsker å bygge opp et fredelig, godt naboforhold mellom de to landene på lang sikt, og ikke bare ta seg en pause på halvannet til to år for å ruste opp igjen, sa Putin.
Putin sa at Russland må tenke seg om angående hvem landet burde prate med i forbindelse med en mulig fredsløsning i Ukraina. Han antydet at Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj ikke er noen mulighet.
Putin kritiserte også på pressekonferansen det amerikanske politiske systemet og det han kalte politisk motiverte saker.
Ler av USAs demokrati
Putin avviste amerikansk og vestlig kritikk av det russiske valget da han ble spurt av amerikanske NBC om gjenvalget hans var demokratisk. Det hvite hus har uttalt at valget var verken fritt eller rettferdig. Putin slo tilbake mot USA og sa at amerikanske valg ikke er demokratiske. Han kritiserte amerikansk bruk av statlig makt mot Donald Trump.
– Hele verden ler av det som skjer der. Det er bare en katastrofe. Det er ikke noe demokrati. Hva i all verden er det?, sa Putin om USA.
– Er det demokratisk å bruke administrative ressurser til å angripe en av kandidatene i det amerikanske presidentvalget, å bruke rettsvesenet? spurte Putin retorisk, i det som var henvisninger til rettssaker mot Trump.
Presidenten ble også spurt om skjebnen til opposisjonsleder Aleksej Navalnyj, som døde 47 år gammel under uklare omstendigheter i et russisk fengsel 16. februar. Putin sa at Navalnyj simpelthen «gikk bort». Det var en av de aller første gangene at Putin offentlig har omtalt Navalnyj ved navn.
Putin om Navalnyj: Ting skjer
Putin sa at han flere dager før Navalnyjs dødsfall hadde sagt seg villig til å gå med på et forslag fra «visse kolleger, men ikke i presidentadministrasjonen» om en avtale om å bytte Navalnyj mot russere som sitter i fengsel i utlandet. I februar meldte Reuters at det var inngått enighet om en utvekslingsavtale for Navalnyj før han døde.
– Jeg sa at jeg støtter det. Jeg hadde én betingelse – at vi utveksler ham, men at han aldri vender tilbake til Russland, sa Putin søndag kveld.
– Tro meg eller ei, men personen som snakket med meg, avsluttet ikke engang setningen sin da jeg sa «jeg er enig».
– Når det gjelder Navalnyj, så er han ikke lenger i live. Dette er en trist hendelse. Men dessverre, det som skjedde, skjedde. Men ting skjer, og det er ikke noe man kan gjøre med det. Slik er livet, sa Putin.
Navalnyjs enke Julia Navalnaja har anklaget Putin for å ha drept opposisjonslederen. Kreml-talsmann Dmitrij Peskov sa søndag kveld til journalister i Moskva at denne påstanden ganske enkelt ikke stemmer.
(NTB)