Debattinnlegg: Eirin Larsen, juridisk ansvarlig i Unloc
Den 5. mars belyser Finansavisen noen av problemene med reglene for innleie og konsulenter , fulgt av advokat Nicolay Skarnings kommentarer om temaet den 19. mars. Han fokuserer på hvordan virksomheter bør rigges for å løse spørsmål om utleie og bemanning. Løsningene som foreslås er nok isolert sett gode, men at behovet har oppstått er litt absurd. Et vel så viktig aspekt i diskusjonen er bedrifter som oppdragsgivere og som kunder, med de begrensningene dagens regler oppstiller.
Eirin Larsen. Foto: Unloc
Bedrifter, og kanskje særlig oppstartsbedrifter med begrensede menneskelige og økonomiske ressurser, sjonglerer mange hensyn hver eneste dag. Product market fit, kundene, arbeidsgiverrollen, styret og aksjonærene.
På toppen av alle de nevnte driftshensynene, kommer stadig omskiftende lover og avtaleverk. Endringshastigheten på sistnevnte øker faren for å gjøre feil betraktelig. Når vi i tillegg leser om hvor store konsekvensene kan bli, er det åpenbart at det er en høyrisikosport å drive bedrift.
I oppstartsfaser er ideene mer imponerende enn omsetningen, og bedriftene kan ikke alltid ansette dem med den nødvendige kompetansen
Skarnings refleksjoner rundt hvordan et foretak bør organiseres for å kunne selge tjenester, er interessante. Men er det slik at organiseringen i seg selv går på bekostning av hva som skal leveres? Ender vi med å bruke mer tid på semantikk enn på produktutvikling – kun for å passe inn i en tvangstrøye laget av LO?
Så til perspektivet rundt bedriftene selv. Altså oppdragsgiverne og kundene. Vi i bedriftene forsøker så godt vi kan å balansere de ulike hensynene, kravene og reguleringene rundt det å drive virksomhet.
Unloc flytter de fysiske nøklene over på mobiltelefonen og lager verdens digitale nøkkelknippe. Vi må prioritere ansettelser opp mot hva som er ytterst nødvendig. Av og til trenger vi hjelp til spesifikke oppgaver, avhengig av hvilken fase vi er i. I oppstartsfaser er ideene mer imponerende enn omsetningen, og bedriftene kan ikke alltid ansette dem med den nødvendige kompetansen. Det står ikke på ond vilje, men er et spørsmål om prioriteringer. Regelverket, slik det er nå, gjør at bedrifter må være veldig varsomme med å kjøpe sårt tiltrengt hjelp i frykt for den regelverkskapte risikoen det medfører.
Skarning er absolutt inne på noe. Men er det slik at vi må leie inn (?) advokater hver gang vi i bedriftene vurderer å kjøpe tjenester?
Eirin Larsen
Juridisk ansvarlig i Unloc
