<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Regjeringens knipetangmanøver mot IT-næringen

Regjeringens innleiepolitikk har skapt uforutsigbarhet og uheldige virkninger – akkurat slik det ble advart mot på forhånd, hevder Tore Frellumstad i Abelia.

Publisert 22. mars
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 532 ord
Article lead
lead
GIKK TIL VALG PÅ KUTT: Fasit etter to og et halvt år i regjering er at statens kjøp av konsulenttjenester har økt til 13 milliarder kroner, påpeker artikkelforfatteren. Her finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) (t.v.) og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap). Foto: NTB
GIKK TIL VALG PÅ KUTT: Fasit etter to og et halvt år i regjering er at statens kjøp av konsulenttjenester har økt til 13 milliarder kroner, påpeker artikkelforfatteren. Her finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) (t.v.) og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap). Foto: NTB

Debattinnlegg: Tore Frellumstad, Advokat i Abelia

Finansavisen har den senere tid beskrevet konsekvensene av innleiereglene for IT-konsulenter. Denne regjeringen gikk til valg nettopp på å begrense bemanningsbransjen generelt og kutte bruk av IT-konsulenter spesielt. Regjeringen igangsatte et angrep fra to kanter.

Tore Frellumstad. Foto: Heidi Widerøe

Begge tiltakene fremkommer uttrykkelig av Hurdalsplattformen. For det første ville regjeringen sette i gang et lovarbeid for å begrense bemanningsbransjens omfang og rolle. For det annet skulle regjeringen bygge opp kompetanse i egen organisasjon fremfor å kjøpe konsulenttjenester. IT-kompetanse er spesielt nevnt.

Abelia påpekte problemene som ville oppstå da regelendringene for bemanningsbransjen ble lagt ut på høring. Ikke minst gjaldt det behovet for innleie av ekspertkompetanse. En rekke andre høringsinstanser var også sterkt kritiske til forslaget. Regelrådet, som er et uavhengig forvaltningsorgan under Nærings- og fiskeridepartementet, kritiserte manglende konsekvensutredning:

«Regelrådet registrerer at det mangler utredning av alternative tiltak med tilhørende vurdering av virkninger. Det er derfor krevende å vurdere om målene kan oppnås til en relativt sett lav kostnad for næringslivet i denne saken.»

Et ideologisk angrep på en av de viktigste fremtidige næringene vil i ytterste konsekvens kunne ramme den teknologiske utviklingen

Til tross for advarsler har regjeringen altså valgt å innføre nye bestemmelser som allerede har vist seg å skape både uforutsigbarhet og de uheldige virkningene som ble påpekt i høringen.

Under valgkampen ga Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum klart uttrykk for at kjøp av konsulenttjenester var «altfor dyrt». Dette ble fastslått uten å ha undersøkt verdien eller alternativene. Løsningen skulle være å ansette egne konsulenter og å bygge opp kompetansen ved universiteter og høyskoler. Sånn gikk det ikke. Fasit etter to og et halvt år i regjering er at statens kjøp av konsulenttjenester har økt til 13 milliarder kroner, og støtten til universiteter og høyskoler gikk ned i år.

Det er uklart hvor mange IT-konsulenter staten har ansatt. Et betydelig problem er en allerede dramatisk mangel på IT-kompetanse. NHOs kompetansebarometer viser at seks av ti NHO-bedrifter oppgir å ha et udekket kompetansebehov. Det finnes ikke mange nok IT-hoder. Med knapphet på kompetanse, mener Abelia at offentlig kjøp av konsulenttjenester er den beste bruken av samfunnets ressurser. Kompetansen gjøres da tilgjengelig både i privat og offentlig sektor.

Med dagens kapasitet i utdanningssystemet, vil det mangle rundt 40.000 med IT-relatert utdanning i 2030. Regjeringen har kun satt av midler til totalt 255 nye studieplasser. Kun 100 til IT og resten fordelt på studieplasser som gjenoppretting av skogbruk i Steinkjer og et «treårig utøvande bachelorstudie i folkedans på eit høgt tradisjonsfagleg og kunstnarleg nivå» i Rauland. Med utgangspunkt i at all kompetanse er verdifull, er Abelia positiv til nye studieplasser, men det må kunne forventes en tydeligere prioritering og satsing.

Et ideologisk angrep på en av de viktigste fremtidige næringene vil i ytterste konsekvens kunne ramme den teknologiske utviklingen. Regjeringen bør i stedet rette oppmerksomheten mot hvordan IT-næringen kan vokse og gi best nytte for samfunnet.

Tore Frellumstad

Advokat i Abelia