Debattinnlegg: Dag Vangsnes, kommunestyrerepresentant for FrP i Bærum
Det siste Høyre, KrF og Venstre gjorde i regjeringskontorene i 2021, var å innføre en egen 50-prosenttakst i beregningen av ligningsverdi for primærboliger for den del av markedsverdien som oversteg 15 millioner kroner. De samme partiene prøvde også å innføre dette i 2020, men da fikk vi i FrP stoppet det i forhandlingene om statsbudsjettet.
Dagens regjering har forutsigbart nok økt satsen i beregningen av ligningsverdi på boligen til 70 prosent av den delen av markedsverdien som overstiger 10 millioner. For den delen av markedsverdien som er under 10 millioner, er taksten fortsatt 25 prosent, som Hegnar skriver.
Skjerpelsene i beskatning av helt ordinære boliger gjennom formuesskatten rammer allerede nå lavtlønnede og pensjonister som presses til å selge sine gjeldfrie hus kjøpt med beskattede sparepenger. Dette er spesielt inngripende i kommuner som Oslo og Bærum, hvor eiendomsprisene er høye. Alle boliger med markedsverdi over 10 millioner anses nå som luksusobjekter. 42 prosent av alle boligene i Bærum annonsert på Finn i mai 2024 prises til 10 millioner kroner eller mer.
Den økte beskatningen av folks hus og hjem gjennom formuesskatten er reelt en snikinnføring av statlig eiendomsskatt
I kommuner med eiendomsskatt i tillegg, innebærer dette også en åpenbar dobbeltbeskatning av primærboligen. Gjeldfrie pensjonister har selvfølgelig en stor egenkapital i boligene sine, men hvorfor skal de presses til å måtte selge eller belåne hjemmene sine som de har kjøpt med allerede beskattede sparepenger? Jeg minner om at utenlandske selskaper ville kunne kjøpe opp hus og hytter i Norge uten å betale en krone i formuesskatt. Dessverre er dette en villet politikk fra det store flertallet på Stortinget.
Høyre, Venstre og KrF på borgerlig side har uttalt at de vil redusere eller fjerne formuesskatten på arbeidende kapital, men det hjelper ikke pensjonister med nedbetalte hus og leiligheter og lav betalingsevne.
Som kommunepolitiker i Bærum er det et anliggende for meg når vedtatt rikspolitikk resulterer i at lavtlønnede og pensjonister uten finansformue presses til å måtte selge egne hus på grunn av galopperende boligpriser. Derfor fremmet jeg nylig et forslag om å utrede konsekvensene av et kutt i den kommunale formuesskattesatsen i Bærum. Forslaget ble dessverre skutt ned av blant annet Høyre, Venstre og Ap, som ikke ønsket dette faktagrunnlaget om egne innbyggere.
Den økte beskatningen av folks hus og hjem gjennom formuesskatten er reelt en snikinnføring av statlig eiendomsskatt når innslagspunktet for «70-prosenten» er lagt under hva Bærum kommune eksempelvis betaler for omsorgsleiligheter på drøye 70 kvadratmeter.
Høyre, Venstre og KrF har som nevnt gitt uttrykk for at de vil skjerme formuesskatt på arbeidende kapital, noe som etter hvert vil fjerne skatteprovenyet fra milliardærene, men formuesskatt fra minstepensjonistene som besitter gjeldfrie boliger ønsker disse partiene åpenbart fremdeles å innkreve.
Det mener ikke FrP. Rikspolitisk går vi inn for å fjerne formuesskatten i sin helhet, og kommunalpolitisk er vi opptatt av å skjerme minstepensjonister og lavtlønnede fra formuesskatt og eiendomsskatt på egne hjem.
Dag Vangsnes
Bærum FrP
