<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Dette bør du vite om EU-valget

Hvordan EU-parlamentet blir seende ut etter valget i juni, kan få stor betydning for Norge.

Publisert 19. mai
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 718 ord
SØKER GJENVALG: EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen. Foto: NTB

Om nøyaktig tre uker går innbyggerne i EUs 27 medlemsland til urnene for å stemme i det som er blitt omtalt som et skjebnevalg for Europa.

Nordmenn kan som kjent ikke stemme i valget på nytt EU-parlament. Men utfallet kan bety mye for norsk politikk fremover.

Importeres til Norge

For svært mye av det som blir vedtatt i parlamentet, blir «importert» til Norge i form av nye lover og regler som må innlemmes i EØS-avtalen.

EU-parlamentet velges for fem år av gangen. De siste ti årene har parlamentet hatt status som lovgiver på linje med de 27 EU-landene i EUs ministerråd.

EU-parlamentet kan minne om Stortinget. I alt skal det velges 720 representanter, 15 flere enn i dag, fra alle EU-landene, fordelt ut fra landenes størrelse.

Fakta om EU-valget

  • Valget på nytt EU-parlament går av stabelen 6.–9. juni 2024.
  • Det nye parlamentet vil få 720 seter.
  • Setene blir fordelt mellom EUs 27 medlemsland etter en bestemt nøkkel. Tyskland og Frankrike får flest, mens Malta, Luxembourg og Kypros får færrest med fire seter hver.
  • Landenes representanter fordeler seg på i alt sju ulike partigrupper. Disse er (i fallende rekkefølge etter dagens størrelse):

– Europeisk folkeparti (EPP) – kristeligdemokratisk

– Sosialister og demokrater (S&D) – sosialdemokratisk

– Renew – liberale partier som svenske Liberalerna og Centerpartiet og danske Venstre

– De grønne

– Europeiske konservative og reformister (ECR) – sterkt høyreorienterte partier som Italias brødre, polske Lov- og rettferdighetspartiet og spanske Vox

– Identitet og demokrati (ID) – ytterliggående høyrepartier som AfD, italienske Lega, det nederlandske Frihetspartiet og finske Sannfinnene

– Venstre – venstrepartier, blant annet danske Enhedslisten, tyske Die Linke og franske La France Insoumise.

  • I tillegg finnes det en del uavhengige representanter.
Kilde: NTB

Høyresiden ruser frem

De innvalgte sitter i ulike partigrupper som samler partier fra forskjellige land som har (noenlunde) samme politikk. Den konservative partigruppen Europeisk folkeparti (EPP) er størst, dernest følger sosialdemokratiske Sosialister og Demokrater (S & D).

I valget blir det imidlertid strid om tredjeplassen. Den har liberale Renew hatt til nå, men partigruppen Identitet og Demokrati (ID) på ytterste høyrefløy ligger ifølge meningsmålinger an til å gå forbi.

Også høyrepopulistene i Europeiske konservative og reformister (ECR) puster Renew i nakken.

Høyresidens fremmarsj ser først og fremst til å gå ut over De Grønne og sosialistene i The Left.

Vold kaster skygger

Samtidig kaster vold skygger over valget.

I Tyskland har det vært en bølge av angrep som høyreektsreme mistenkes å stå bak, mot grønne og røde kandidater til EU-valget.

I Slovakia overlevde statsminister Robert Fico såvidt et attentat tidligere denne uken.

Angrepet skaper frykt for mer vold de siste tre ukene av valgkampen og ble møtt med sterke reaksjoner.

– En trussel mot demokratiet, slo EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen fast.

Hun har lovet å bygge et «demokratisk skjold» i EU dersom hun blir gjenvalgt.

– Dette er ekstremt alarmerende, sier Belgias statsminister Alexander De Croo. Belgia har formannskapet i EU dette halvåret.

I tillegg pøses det ut falske nyheter og desinformasjon på nettet.

Vanskeligere å få flertall

Det politiske landskapet i EU er også gjenstand for økende polarisering.

I motsetning til Stortinget finnes det ingen majoritet i parlamentet som stiller seg bak en regjering. I stedet dannes det gjerne ulike flertall for ulike saker.

Med det kan bli vanskeligere med en sterkere høyreside. Mange frykter at økt polarisering kan få saksbehandlingen til å stoppe opp.

I den siste femårsperioden har EPP, S & D og Renew, samt De Grønne, ofte gått sammen om å danne flertall.

Men for første gang kan høyresiden bli stor nok til å danne flertall alene.

Grønt i revers?

Ursula von der Leyen, som er EPPs spisskandidat og altså søker gjenvalg som kommisjonspresident, har i tillegg hintet om at hun ikke utelukker mer samarbeid med ECR og ID.

Det kan i tilfelle bety at blant annet grønn politikk går i revers.

En lang rekke klimasaker som man ikke rakk å få behandlet før valget, ligger nå på vent i parlamentet.

Ønsker mer makt

Parlamentet må gi grønt lys for alt fra klimapolitikk til asyl- og landbrukspolitikk. Utenrikssaker og skattepolitikk ligger derimot ikke på deres bord.

Men om et flertall i EU-parlamentet fikk bestemme, så ville de gjerne hatt mer makt, blant annet til å legge frem egne lovforslag, skriver TT.

I dag kan parlamentet kun foreslå ting for EU-kommisjonen og drive gjennom endringer av kommisjonens forslag.

Disse må imidlertid Ministerrådet være enig i før en ny lov kan bli vedtatt.

Samtidig finnes det partier på ytre høyre fløy som vil redusere og endog fjerne EU-parlamentets makt.

(NTB)