Eide kom søndag til Brussel, der han skal delta på to internasjonale møter om Israel-Palestina-konflikten sammen med blant andre EUs utenrikssjef Josep Borrell.
Også Palestinas nyutnevnte statsminister Mohammed Mustafa er i Brussel for å delta på møtene.
To dager, tre møter
På to dager skal det holdes hele tre møter om veien videre for Palestina.
Det første er et møte i giverlandsgruppa for Palestina, AHLC, som Eide skal lede, og som i stor grad vil handle om hvordan den palestinske selvstyremyndigheten kan styrkes.
Søndag kveld samles en rekke land i Den arabiske liga og Organisasjonen av islamske stater seg i EU-hovedstaden for å diskutere oppfølgingen av den arabiske fredsplanen for Israel-Palestina-konflikten sammen med EU, Norge og andre parter.
Også på EUs utenriksministermøte mandag står konflikten på dagsordenen – med mange av de samme deltakerne.
Fullt trøkk
Tre møter på så kort tid sier sitt om hvilket trøkk det nå er på saken, sier Espen Barth Eide til NTB.
– Det viser at det nå er et intenst ønske om å videreutvikle en helhetlig fredsløsning for regionen, sier han.
En ramme for alle tre møtene er den arabiske fredsplanen som ligger på bordet. Den tar til orde for en tostatsløsning med anerkjennelse og sikkerhetsgarantier for både Palestina og Israel.
– Den er det nærmeste vi kommer et helhetlig grep, sier Eide.
– Diskusjonene vil handle om hvordan vil skal få på plass en tostatsløsning. Det er den eneste mulige løsningen, slår han fast.
Puslespill
Eide tegner et bilde av fredsplanen som et puslespill der det mangler noen brikker som ulike land knuger på. Ingen vil legge ut sin brikke først, derfor blir puslespillet aldri ferdig.
– Planen er å si: Dette er bildet, dette er brikkene, vi legger dem nå. Og i den sammenhengen er vår anerkjennelse en brikke. Arabernes løfte om normalisering og bidrag til sikkerhetsgarantier til Israel er en brikke. Og givernes bidrag til å styrke palestinske myndigheter er en brikke.
– Og USA, hvilken brikke sitter de med?
– USA må legge press på Israel. Men litt av problemet akkurat nå er at det er veldig vanskelig å være USA. Det er valgkamp, og Palestina-spørsmålet er veldig splittende, også innad i Demokratenes rekker.
Tror flere vil anerkjenne Palestina
Søndag overleverte Eide også dokumentet som viser at Norge formelt anerkjenner Palestina som egen stat til den palestinske statsministeren.
Denne uka ble det kjent at både Norge, Spania og Irland nå anerkjenner Palestina som egen stat.
Mandag morgen holder de tre landene en felles pressekonferanse om dette i Brussel. Tirsdag trer anerkjennelsen formelt i kraft.
De tre landenes anerkjennelse av Palestina vil imidlertid ikke påvirke diskusjonene i særlig grad, ifølge en høytstående EU-tjenestemann.
Det er Eide helt uenig i.
– Utenkelig
– Det er helt utenkelig at dette ikke vil påvirke diskusjonene. I etterkant av disse møtene tror jeg flere europeiske land vil anerkjenne Palestina. Det er jeg ganske sikker på, sier Eide.
Om flere anerkjenner, kan det skape mer dynamikk i arbeidet mot en fredsløsning, mener han.
– Det kan bli en «gamechanger» når det gjelder hvordan vi tenker om fredsprosessen. Vi vet jo at denne diskusjonen nå går i mange europeiske land. Og det at den nå er mer i det åpne rom, fordi vi har anerkjent, tror jeg gir dette en ekstra boost.
Ønsker seg hele EU
Spanias statsminister José Manuel Albares påpekte at å anerkjenne Palestina er å gi «rettferdighet for palestinerne og den beste sikkerhetsgarantien for Israel» da han søndag møtte Mohammed Mustafa.
– Vi ønsker at alle land i Europa gjør det samme, svarte den palestinske statsministeren.
Belgia har allerede gjort det klart at de kommer til å anerkjenne Palestina.
142 av FNs 193 medlemsland har hittil anerkjent Palestina, herunder EU/EØS-landene Sverige (2014), Island (2011) og Polen, Bulgaria, Romania, Ungarn, Tsjekkia og Slovakia, alle i 1988.
Med Norge, Spania og Irland kommer altså antallet opp i 145.
(©NTB)
