Debattinnlegg: Mathilde Fasting, idéhistoriker og siviløkonom, dr.rer.pol., Civita
Fristen for å gi høringsinnspill til regjeringens forslag til endringer i skattereglene for utflytting har passert. Mange har sendt inn høringssvar, og mange er svært kritiske til det som er foreslått.
Etter regjeringsskiftet i 2021 er det skjedd flere endringer i utflyttingsskatten. Den tidligere femårsregelen, som innebar at skattekravet fra norske myndigheter falt bort etter fem år i utlandet, ble fjernet. Dette var fornuftig. Samtidig ble reglene innrettet fleksibelt, ved at de blant annet tok hensyn til om verdiene sank etter utflyttingen. Innføringen av disse reglene medførte derfor ingen store faglige protester.
Kontrasten er stor til forslaget om utflyttingsskatt som ble lagt frem i mars. Forslaget har ført til store protester fra faglige miljøer og næringslivet generelt, og fra gründermiljøene spesielt. Det er viktig og riktig å ha et exit-skattregelverk, men det regelverket som skal vedtas, må justeres betydelig.
Forslaget fra regjeringen skaper forskjellsbehandling, ikke likebehandling, slik den hevder intensjonen er
De tre viktigste innsigelsene til forslaget som er lagt frem, er:
Forslaget gjør ikke noe med årsakene til de senere årenes ekstraordinære utflytting av næringsdrivende, nemlig den særnorske høye eierbeskatningen for norske bedriftseiere. Regelverket som er foreslått fremstår derfor som et forsøk på å motvirke skadevirkningene ved utflytting ved å etablere betydelige hindre for mennesker som ønsker å flytte.
Det er fortsatt stor usikkerhet knyttet til fremtidig norsk eierbeskatning. Det er også usikkerhet om hva en eventuell borgerlig regjering vil gjøre etter valget i 2025. Åtte år med borgerlig regjering førte ikke til at formuesskatten ble fjernet. Reverseringen av satsen i formuesskatten og skjerpet generell verdsetting av næringsaktiva, samtidig som utbytteskatten ble skjerpet, medførte om lag en dobling i eierbeskatningen etter valget i 2021.
Forslaget fra regjeringen skaper forskjellsbehandling, ikke likebehandling, slik den hevder intensjonen er. Litt avhengig av skattesituasjonen til den som flytter ut, og hvilken betalingsmåte som gjelder, kan den reelle skatteprosenten bli opp til 60,9 prosent av de opparbeidede bedriftsverdiene for en som flytter og skatter til Norge i tre år etter utflytting (som er hovedregelen ved skattemessig emigrasjon). Av dette utgjør 37,8 prosentpoeng utflyttingsskatten som betales privat og 23 prosentpoeng utbytteskatten som må betales på uttak av 60,9 prosent av bedriftsverdien.
Flytter man til et land hvor en skatteavtale muliggjør flytting med en gang, og kildeskatten til Norge er på 15 prosent, blir skatteregningen til Norge på 44,5 prosent, hvorav kildeskatten utgjør 6,7 prosentpoeng og utflyttingsskatten 37,8 prosentpoeng. I land hvor utbytteskatten er høyere enn 15 prosent, vil ekstra utbytteskatt tilkomme. Kontrasten er stor til den norskboende eieren som velger å eie sin bedrift, og ikke pålegges krav om estimert realisering innenfor en tidsperiode, og som derfor har 100 prosent av de opparbeidede verdiene igjen i bedriften.
I de fleste bedrifter vil det ikke være mulig å ta ut utbytte på over 60 prosent og fortsette driften av bedriften på et konkurransegunstig nivå, så det eneste alternativet vil for de fleste være å selge bedriften. Det foreslåtte regelverket vil gjøre situasjonen svært vanskelig for gründere som ønsker å starte virksomheter med vekstambisjoner utenfor Norges grenser. Tilsvarende gjelder for utenlandske gründere og investorer som ønsker å etablere seg i Norge. Gründerbedrifter har normalt ikke verdien av bedriften i tilgjengelige midler som kan tas ut som utbytte, noe som gjør at salg oftest er det eneste alternativet.
Skal det innføres et nytt regelverk for utflytting, er det viktig at reglene er i tråd med EØS-avtalen, og at reglene ikke skaper uforholdsmessige skjevheter mellom nordmenn bosatt ute og hjemme. De foreslåtte reglene innfrir ikke disse forutsetningene.
Mathilde Fasting
Idéhistoriker og siviløkonom, dr.rer.pol., Civita
