<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Offentlig sektor eser ut – privat sektor kveles av skatter

I første kvartal ble ni av ti jobber skapt i offentlig sektor. Et tegn på regjeringens skadelige nærings- og skattepolitikk, mener førsteamanuensis Glenn Agung Hole.

Publisert 17. juni
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 627 ord
Article lead
lead
BESKYLDES FOR Å JAGE BORT BEDRIFTER: Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) (t.h.) og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp). Til venstre SV-leder Kirsti Bergstø. Foto: NTB
BESKYLDES FOR Å JAGE BORT BEDRIFTER: Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) (t.h.) og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp). Til venstre SV-leder Kirsti Bergstø. Foto: NTB

Debattinnlegg: Dr. Glenn Agung Hole, førsteamanuensis i entreprenørskap, økonomi og ledelse ved Universitetet i Sørøst-Norge

I første kvartal 2024 økte antallet jobber i Norge med 16.400 sammenlignet med samme periode i fjor, ifølge ferske tall fra Finans Norge. En nærmere undersøkelse avdekker imidlertid en urovekkende virkelighet: hele 14.900 av disse jobbene ble skapt i offentlig sektor, mens kun 1.500 jobber ble skapt i privat sektor. Dette betyr at 91 prosent av jobbveksten har skjedd i offentlig sektor, mens kun 9 prosent har funnet sted i privat sektor.

Glenn Agung Hole. Foto: USN

Denne skjeve veksten truer Norges økonomiske bærekraft og fremtidige velferd. Offentlig sektor eser ut, mens privat sektor henger etter. Hvis trenden fortsetter, risikerer vi å undergrave den dynamikken og innovasjonen som er essensiell for langsiktig vekst og stabilitet. Mangelen på robust jobbskaping i privat sektor er alarmerende, da det er motoren for økonomisk vekst, innovasjon og produktivitet. Med en stagnerende privat sektor er velferdsstatens økonomiske grunnlag i fare. Kari Olrud Moen, adm. direktør i Finans Norge, understreker at bærekraften i Norges velferdssystem avhenger av en sterk privat sektor.

En primær årsak til denne negative trenden er den systematiske mangelen på investeringer i privat sektor. Et økende antall velstående investorer forlater landet, og nå følger også gründere etter. Formuesskatten og den nylig innførte exitskatten er sentrale drivere for denne utvandringen. Formuesskatten påfører bedriftseiere store kostnader, uavhengig av deres selskapers faktiske inntjening, svekker likviditeten og reduserer investeringsviljen. Flere av Norges milliardærer har allerede flyktet fra landet, og denne trenden utvides nå til oppstartsgründere og innovatører, og tømmer nasjonen for sin entreprenørånd.

Den sittende regjeringens politikk forverrer disse problemene, og skaper et miljø som er fiendtlig mot innovasjon og forretningsvekst. Exitskatten, som ilegges kapital som flyttes ut av Norge, var ment å forhindre kapitalflukt. Imidlertid har den hatt den utilsiktede konsekvensen at den avskrekker nye investeringer. Investorer er nølende til å bringe kapital inn i et system hvor det er vanskelig og kostbart å flytte den ut igjen. Denne doble barrieren for nye investeringer reduserer konkurranseevnen til norske bedrifter og hemmer økonomisk vekst.

Den sittende regjeringens politikk driver Norge mot et kritisk vippepunkt ved å kvele vekst og jage bort viktige bedrifter og individer

Situasjonen forverres av nedgangen i nøkkelsektorer som forretningsmessig tjenesteyting (minus 3,0 prosent), bygg (minus 1,1 prosent) og varehandel (minus 0,1 prosent). Samtidig har oljeutvinning og bergverksdrift (4,1 prosent), finansiering og forsikring (3,3 prosent) og jordbruk, skogbruk og fiske (3,8 prosent) hatt høyest jobbvekst (SSB, 2024). Østfold har vært spesielt hardt rammet med en nedgang på 0,2 prosent i antallet jobber, den eneste regionen med negativ vekst. Dette viser behovet for en balansert politikk som stimulerer vekst i privat sektor på tvers av alle regioner.

Aass Bryggeri i Drammen, Norges eldste bryggeri, må ta utbytte for å betale formuesskatten på arbeidende kapital, noe som tømmer selskapet for investeringsmidler, ifølge en uttalelse fra daglig leder Christian Aass til Finansavisen. Som et av få norskeide bryggerier konkurrerer de i en bransje hvor pris er avgjørende. Utenlandskeide bryggerier slipper formuesskatten, og setter Aass i en urettferdig konkurransesituasjon. Dette viser tydelig hvordan formuesskatten hindrer investeringer i norske arbeidsplasser.

Den sittende regjeringens politikk driver Norge mot et kritisk vippepunkt ved å kvele vekst og jage bort viktige bedrifter og individer. Dette skaper en farlig ubalanse med en oppblåst offentlig sektor og en svekket privat sektor. For å snu trenden må formuesskatten på arbeidende kapital fjernes, exitskatten endres, og innovasjon og entreprenørskap fremmes. Uten en sterk privat sektor risikerer Norge økonomisk stagnasjon, noe som setter nasjonens fremtid i fare og kan undergrave tiår med velstand. Utvandringen av milliardærer, gründere og innovatører viser at politikken svikter. Umiddelbare reformer er nødvendige for å forhindre økonomisk tilbakegang og gjenopprette Norges status som et knutepunkt for innovasjon og vekst.

Dr. Glenn Agung Hole

Førsteamanuensis i entreprenørskap, økonomi og ledelse ved Universitetet i Sørøst-Norge