Statens utgifter øker raskt og ligger veldig høyt i internasjonal sammenligning, påpekes det i rapporten. Utgiftene har steget mer enn fastlands-BNP og skatteinntektene. Framover kommer det til å kreves mer penger til eldre, forsvar og klima, slik det også vil være i andre land.
Bruker mye på distrikt, uføre og samferdsel
Det er flere ting å ta tak i, ifølge rapporten:
- Budsjettet settes kun for ett år av gangen, noe som gjør planlegging på sikt vanskelig. Her skiller Norge seg fra de fleste andre land.
- Det kan settes maksgrense på utgifter, for eksempel som andel av BNP. Dessuten bør revisjon av pengebruken integreres bedre i selve budsjettprosessen.
- Norges skattetrykk topper OECD-gjennomsnittet, til tross for at vi også har høye oljeinntekter.
- Distriktspolitikken bør blir mer kostnadsbevisst. Man bør se på kommunestrukturen og vurdere sammenslåinger og mer samarbeid, i hvert fall for små kommuner.
- Syke- og uføretrygdreformer har hatt begrenset uttelling så langt. Pengebruken på disse områdene er fire ganger høyere enn gjennomsnittet i OECD-landene.
- Investeringene i infrastruktur er svært høye. Det omfatter prosjekter med lav kost-nytteverdi. OECD mener Norge oftere bør evaluere prosjekter som settes i gang.
- Støtteordninger til landbruket er høye. OECD forstår argumenter om distrikter og matsikkerhet, men mener vi bør se mer på kostnadseffektiviteten i ordningene.
Hull i arbeidsmarkedet
Når det gjelder arbeidsmarkedet, får Norge ros for å være et av de mest produktive av de 38 landene i OECD-området. Arbeidsmarkedet er stramt og ledigheten lav.
Men produktivitetsveksten er på 0,5 prosent, som fortsatt er litt under snittet. Dessuten dras veksten opp av petroleumssektoren. Om man bare ser på fastlandsøkonomien, er det en mer urovekkende utvikling, ifølge OECD.
I tillegg er det avstand mellom behov og tilbud av arbeidskraft på enkelte områder, særlig innen tekniske yrker og helsesektoren, påpekes det. Dette gapet har blitt tydeligere nå enn før, mente de Mello.
– Kutt mobilbruk i skolen
De Mello mener Norge må gjøre mer for å tilpasse tilbud og etterspørsel i arbeidsmarkedet. Han knyttet utviklingen opp til skole og utdanning – som lenge har blinket med advarsel.
Norske elever gjør det dårligere enn gjennomsnittet i lesing, matematikk og naturfag – og utviklingen startet lenge før pandemien.
– Dette til tross for at dere ligger helt i toppen når det gjelder pengebruk på utdanning, sa han. OECD-direktøren mener mulige løsninger er å kutte på kravet om lærertetthet, styrke lærernes kvalifikasjoner, justere stipendsystemet og kutte ned på mobilbruken i skolen.
– Bør ta grep for boligmarkedet
Overordnet påpeker rapporten at inflasjonen fortsatt ligger høyt, men at prisstigningen ventes å slakke av til målet om 2 prosent. Men det hefter usikkerhet ved anslagene, påpeker organisasjonen.
Boligmarkedene har avkjølt seg, men boligprisene er fortsatt høye. OECD bemerker at norske boligeiere er de mest gjeldstyngede blant alle landene, og at tilgangen på boliger til overkommelig pris er lav.
OECD mener Norge kan gjøre mer for å legge til rette for å utvide boligtilbudet, særlig i urbane områder. Spesielt kan man se på muligheten for tettere byrom og grøntområder i nærheten av knutepunkter for kollektivtransport.
