Denne sanksjonspakken inkluderer blant annet restriksjoner mot ytterligere 116 individer, selskaper og andre objekter – blant annet 19 skip. Målet er å hindre Russland i å omgå eksisterende sanksjoner, samt å få tak i vestlig teknologi.
– Tiltakene skal angripe verdifulle sektorer i den russiske økonomien, blant annet energi, finans og handel, heter det i en uttalelse.
Sanksjonspakken ble vedtatt på et utenriksministermøte i Luxembourg mandag, men var i realiteten blitt ferdigstilt på et ambassadørmøte i Brussel sist torsdag. Ungarn og Tyskland har vært særlig kranglevorne når det gjelder detaljene i sanksjonspakken.
Sanksjonene retter seg blant annet mot russisk produksjon av flytende gass (LNG), både eksisterende produksjon og utbygging av framtidig produksjon. Pakken stanser ikke LNG-import fullstendig og trer først i kraft etter en ni måneder lang overgangsperiode.
EU-selskaper får krav på seg om å hindre at de og deres datterselskaper ikke skal brukes til å omgå eksisterende sanksjoner, særlig i forbindelse med den russiske forsvarsindustrien. Og banker fra EU-land får ikke bruke det russiske betalingssystemet SPFS, tilsvarende det globale betalingssystemet SWIFT.
Et annet grep er at politiske partier og andre organisasjoner ikke lenger skal kunne ta imot pengestøtte fra den russiske stat eller dens stedfortredere.