<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Formuesskatten – treffsikker og omfordelende?

Hvor vanskelig er det å etablere et system med at formuesskatt kun skal gis til bedrifter med inntekter over et visst nivå, spør Harald Furu.

Publisert 11. sep.
Lesetid: 1 minutt
Artikkellengde er 204 ord
KONSEKVENSER AV SKATTEFLUKT: Tidligere var det mange solide bedriftseiere i Norge som bisto oss gründere med startkapital, men nå har mange av de samme rømt landet, skriver Harald Furu. Foto: Gard Setsaas

Debattinnlegg: Harald Furu

Ifølge Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson, Tuva Moflag, er formuesskatten treffsikker og omfordelende. Hun hevder at denne skatten i hovedsak betales av eiere i solide bedrifter med gode overskudd og tilgjengelige penger.

Sikkert i den gode hensikts navn har man etablert et stort byråkrati til å styre og følge opp at politiske beslutninger følges. En utfordring er at dette byråkratiet selv kunne trenge et kompass for å følge politiske intensjoner og avverge før man kjører i grøften.

Sammen med dyktige kolleger etablerte vi en bedrift med miljørettede oppfinnelser, i den hensikt å legge grunnlaget for nye eksportbedrifter i Norge. Vi partnere tar ikke ut lønn til oss selv, men plutselig får bedriften som ennå ikke har inntekter en restskatt på over 200.000 kroner. I tillegg var det umulig å få tid til å granske hvorfor, vi satt jo bare på arbeidskapital i form av patenter/aksjer.

Nå erfarer vi at en klagebehandling vil ta vinter og vår. Hvor vanskelig er det å etablere et system med at formuesskatt kun skal gis til bedrifter med inntekter over et visst nivå?

Tidligere var det mange solide bedriftseiere i Norge som bisto oss gründere med startkapital, men nå har mange av de samme rømt landet. Er dette fornuftig?

Harald Furu

Oslo/Notodden/Porsgrunn