<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Exitskatten hemmer avgjørende gründervirksomhet

Regjeringens optimistiske tall om norsk gründervirksomhet skjuler en trend med synkende innovasjon og omstillingsevne i norsk næringsliv, skriver Ole Erik Almlid og Øystein Eriksen Søreide.

Publisert 26. okt.
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 412 ord
Article lead
lead
DÅRLIGERE VILKÅR: Regjeringens uforutsigbare skatteøkninger har svekket Norges innovasjonsevne, hevder NHO-direktør Ole Erik Almlid (t.v.) og Abelia-direktør Øystein Eriksen Søreide. Til høyre står statsminister Jonas Gahr Støre (Ap). Foto: NTB
DÅRLIGERE VILKÅR: Regjeringens uforutsigbare skatteøkninger har svekket Norges innovasjonsevne, hevder NHO-direktør Ole Erik Almlid (t.v.) og Abelia-direktør Øystein Eriksen Søreide. Til høyre står statsminister Jonas Gahr Støre (Ap). Foto: NTB

Debattinnlegg: Ole Erik Almlid, NHO-direktør; Øystein Eriksen Søreide, Abelia-direktør

Regjeringen fortalte om gründerrekord og gode tider i norsk næringsliv da forslaget til statsbudsjett ble lagt frem. Blant annet ble det pekt på 5.800 nyetableringer hver måned og lønnsomhetsrekord i næringslivet. Det er tall som absolutt ikke tegner hele bildet.

Øystein Eriksen Søreide. Foto: Iván Kverme

Norge synker på den internasjonale innovasjonsindeksen, rangerer middelmådig i Abelias omstillingsbarometer, og lavere enn våre naboland på dimensjonene som sier noe om et lands omstillingsevne – nemlig evne til å fremme innovasjon og entreprenørskap gjennom tilgang på risikokapital, private investeringer og spisskompetanse og bruk av muliggjørende teknologi.

I en slik situasjon burde gründernes rammevilkår styrkes. I stedet forteller bedriftseiere over hele Norge at de rammes av regjeringens skatteøkninger og -endringer. Det er ingen tvil om at formuesskatten på arbeidende kapital virker konkurransevridende – i norske eieres disfavør.

Problemet løses ikke med å skjerpe exitskatten

Slik formuesskatten er innrettet, rammes gründere som markedet tror på hardt. Mange av dem har det meste av kapitalen investert i bedriften, som i en oppstartfase ofte kan gå med underskudd. Det gir likviditetsproblemer når formuesskatt skal betales uavhengig av inntjening. Problemet forsterkes ved kapitalinnhentinger, og særlig dersom bedriften skal børsnoteres. De som ikke har råd til å betale formuesskatten, kan velge å flytte.

Problemet løses ikke med å skjerpe exitskatten. Det vil snarere svekke norsk innovasjonsevne ytterligere. Med skjerpet exitskatt vil flytting skje enda tidligere for å unngå risiko for å måtte betale exitskatt av høye verdier. Svært mange lykkes ikke med prosjektene sine, og høy verdi på utflyttingstidspunktet kan forsvinne raskt. Skatteregningen forsvinner imidlertid ikke hvis nye regler fjerner muligheten til å nedsette skatten ved verdifall eller konkurs etter utflytting.

Mens finansministeren viser til gründerrekord, viser omstillingsbarometeret at forutsetningene for vekstgründerskap er dårligere her til lands enn i Norden for øvrig. Finland er på 3. plass av 22 land, Sverige på 5. plass, og Danmark på 8. plass, mens Norge befinner seg på 14. plass. Våre naboland har også alle bedre former for utflytterbeskatning enn den foreslåtte norske løsningen.

Regjeringens tall kan brukes til å male et bilde av at det går rosenrødt i norsk næringsliv, til tross for regjeringens dobling av eierbeskatningen og skjerping av exitskatten. Hører du med eierne og gründerne selv, sier de klart ifra om det motsatte. Sannheten er at regjeringens uforutsigbare skatteøkninger har svekket Norges innovasjonsevne og gjort oss til et dårligere land å eie en bedrift i.

Ole Erik Almlid

NHO-direktør

Øystein Eriksen Søreide

Abelia-direktør