«Norge har hatt flaks lenge, men ser dessverre ut til å ha flytt for lenge på flesket. Hilsen fra Sveits,» skriver Kjetil Holta på LinkedIn søndag kveld.
– Vi har hatt mye flaks, blant annet med olje, og stort sett har ting gått Norges vei. Men det er ikke nødvendigvis på grunn av god planlegging, og det virker som politikerne er mer opptatt av å fordele penger enn de er av verdiskapning. Da blir det en slags innebygget forventning blant velgerne om at det skal fordeles mer, sier han til Finansavisen.
Kritikken kommer knappe tre uker etter Støre-regjeringen la frem sitt siste budsjettforslag denne stortingsperioden, der kostnadene beløp seg til 2.000 milliarder kroner. Flere klaget likevel over å ha fått for lite.
Men gjerrige politikere er langt fra problemet, mener Holta.
– Kostnadene har est ut. Det gjelder ikke bare dagens regjering, det skjedde også under Høyre og Erna Solberg. Problemet er at ingen politiker vil gå til valg på blod, svette og tårer. Samtidig er det mye lettere å legge på seg kostnader enn å slanke dem bort. Noen må få mindre, og den reverseringen blir en tung jobb å gjøre.
Feit og lat
Holta mener for øvrig også at Norge sitter fast i fortiden.
– Det satses i stor grad på råvarer, men det er mindre fokus på innovasjon og teknologi.
– Mener du vi ikke er fremoverlente nok?
– Ja, og det er med tanke på hvor viktig teknologi blir fremover. Vi blir totalt frakjørt i den utviklingen. Det gjelder hele Europa, men det er i alle fall to land som prøver å henge med. Da tenker jeg på Sveits og Sverige.
– Der mener jeg kontrasten til Norge er stor. Hvis du ser på Oslo Børs etter lønnsomme teknologibedrifter finner du ikke veldig mange. Men hvis du ser i Sverige eller Sveits, er det et betydelig antall.
I innlegget på LinkedIn beskriver Holta den norske stat som «fat and lazy,» eller feit og lat, som det heter på godt norsk.
– Med det mener jeg nettopp at politikerne er mer opptatt av å fordele, enn de er av innovasjon og verdiskapning.
– Enorm sløsing
Manglende verdiskapning mener han skyldes et «destruktivt» skatteregime.
«Slik det har blitt nå fremstår skattemodellen mer egnet som en bevisst obstruksjon for privat entreprenørskap som har betydelige vekstambisjoner på børs eller ønsker internasjonal ekspansjon,» heter det i innlegget.
Det er ikke bare problembeskrivelse. Investoren kommer også med en rekke forslag til skattesystemet, blant annet å fjerne formue-, exit- og grunnrenteskatt – se tabell.
– Det vil innebære et provenytap, men det må ikke bety at man skal erstatte den inntekten. Politikerne virker låst i tankegangen om at man alltid må holde provenyet likt. Det er ikke fundert i noen realitet. I Norge hadde det ikke vært noe problem å spare.
– Vi har en enorm sløsing i det offentlige, man kaster for eksempel ut strømstøtte til selskap som allerede vasser i penger, og det er pengebruken som er det grunnleggende problemet.
Kjetil Holtas ønskeliste
Tilgangen på kapital synes han også er for dårlig. Her pekes det igjen på rammebetingelser, i tillegg til flyttestrømmen de siste årene.
– Det virker ikke som myndighetene vil ha private investorer. Nå har det til og med gått så langt at politikerne heller setter opp statlige såkornfond. Det er komplett idioti.
Savner kunnskapsutvikling
På lengre sikt er det ikke bare kapitaltilgang og skattereform Holta savner i Norge.
– Nå bor jeg i Sveits, og det fremstår som at det satses tyngre på det akademiske her. For eksempel er ETH i Zurich, som tilsvarer NTNU, verdensledende. I tillegg har vi St.Gallen (økonomiutdannelse, red.anm), som også rangeres i toppen. Og Sveits er tross alt et ganske lite land.
I Times Higher Educations rangering av internasjonale universiteter seiler ETH inn på 11. plass. Det er kun toppuniversitetene som får så spesifikk rangering, og NTNU plasseres i bolken blant de 300-350 beste universitetene. Financial Times spesialiserer seg ytterligere og rangerer europeiske handelshøyskoler opp mot hverandre. Her får St. Gallen 6. plass, mens Handelshøyskolen BI og NHH må nøye seg med henholdsvis 39. og 45 plass.
– Alle disse tingene må sees i sammenheng. Dette med kapitaltilgang og skattesystemet kan i teorien løses relativt raskt, men kunnskapsutvikling vil være mye mer tidskrevende.
Kloke hoder kan også hentes fra utlandet. På LinkedIn oppfordrer han politikerne til å vurdere hvordan man kan gjøre Norge attraktivt for tilflyttere, «i stedet for å sysle med regler egnet for å stenge det samme inne i et slags nasjonalt fengsel.»
Legger ned i Norge...
Tidligere i oktober ble det kjent at Holta vil legge ned driften av investeringsselskapet, Holta Invest, i Norge. I tillegg til oppsigelser av fire ansatte innebærer det salg av børsnoterte poster og avvikling av direkteinvesteringer i Norge.
Dagens Næringsliv omtalte utflyttingen først.
– Jeg har nesten ikke noe familie igjen i Norge, min kone er ikke norsk og mine barn er heller ikke vokst opp der. Hvorfor skulle jeg da fortsatt å bygge virksomhet i Norge, når myndighetene er så tydelige på at det ikke er velkomment å investere der? spør han retorisk.
Investeringsselskapet hadde en verdijustert egenkapital på 5,2 milliarder kroner ved årsskiftet. Ifølge Kapital er Holta god for 6 milliarder.
... og kommer ikke tilbake
Det selskapet er mest sannsynlig ute av Norge for godt. Holta tror nemlig ikke at et regjeringsskifte neste år vil bety store endringer.
– Jeg er ikke superoptimistisk – vi har sett Erna i jobben før. Jeg har ikke sett noen uttalelser fra henne med klare garantier for at det vil gjøres reelle endringer. Det er som det alltid er – antydninger og signaler, men ingen absolutte forpliktelser.
– Man kan gjerne gå til valg og si man vil fjerne formuesskatten, men det betyr ikke at det blir gjennomført. Det er ikke lenge siden vi hadde en blå-blå regjering, hvor begge partiene var veldig tydelige på at de ville redusere formuesskatten i valgkampen. Men da de kom i regjering var det støttepartiene som vippet pinnen.
– FrP puster Høyre i nakken på meningsmålingene. Tror du en regjering der de er størst, og Sylvi Listhaug er statsminister, vil være mer handlekraftig?
– Jeg tviler på det. Kanskje de hadde holdt litt mer igjen på skatt, men generelt sett tror jeg egentlig ikke det hadde blitt noen veldig store endringer.
Han har med andre ord ikke mye til overs for norske politikere.
– Du skal være ganske uinformert for å være så full av selvtillit som menneskene du finner på Stortinget. Men det er kanskje det man får når man har politiske ledere som er såpass uvitende. Det er ikke overveldende mange med kompetanse utenom det å være politiker.
– Så du flytter ikke tilbake til Norge med det første?
– Nei. For å vurdere det må jeg se helt nye toner, og faktiske beslutninger. Jeg har ikke så mye tro på norske politikere.
