Doblingen av eierbeskatningen kveler norsk innovasjon

Debattinnlegg: Glenn Agung Hole, førsteamanuensis i entreprenørskap, økonomi og ledelse ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN)

Eierbeskatningen av norske aksjeformuer har skutt i været med hele 107 prosent siden 2021 når skatten må dekkes gjennom utbytte. 

Glenn Agung Hole. Foto: USN

Denne massive økningen gjør det dyrt for eiere å dekke skatten uten å selge aksjer eller hente ut store utbytter. Mange hevder at slike tall umulig kan stemme – men de er dokumenterbare.

La meg vise konkrete regnestykker som også knuser myten om at fritaksmetoden gir kapitalister «skattefritak,» som økonomer på venstresiden ofte hevder.

Fritaksmetoden handler kun om å unngå dobbeltbeskatning slik at kapital kan reinvesteres i norske bedrifter. Uten denne mekanismen ville norske gründere og investorer hatt enda tøffere vilkår.

Eierbeskatning fra 2021 til 2023: Dokumentert økning på 107 prosent

Kapitalbeskatningen har økt dramatisk på grunn av endringer i verdsettelsesrabatt og formuesskattesats. La oss ta et eksempel der en bedriftseier har aksjeverdier på 25 millioner kroner:

1) Skattebelastning i 2021:

• Verdsettelsesrabatt på 45 prosent gir en skattepliktig verdi på 13,75 millioner kroner.
• Formuesskattesats på 0,85 prosent: Formuesskatten blir 116.875 kroner.
• Utbytteskatt på 31,7 prosent: For å dekke formuesskatten via utbytte må eieren ta ut cirka 171.144 kroner.

2) Skattebelastning i 2023:

• Redusert verdsettelsesrabatt til 20 prosent øker den skattepliktige verdien til 20 millioner kroner.
• Formuesskattesats på 1,1 prosent: Formuesskatten blir nå 220.000 kroner.
• Utbytteskatt på 37,8 prosent: Utbyttebehovet for å dekke formuesskatten stiger til cirka 353.049 kroner.

Denne økningen på 107 prosent viser hvordan kapitalbeskatningen har bundet opp eiers midler, reduserer tilgjengelig kapital for investering og hindrer videre vekst.

Les også

Førsteamanuensis Glenn Agung Hole: – Det finnes ikke nullskatteytere

– Nullskatteytere er en myte, en livsløgn skapt for å forvrenge virkeligheten og drive ideologisk politikk, hevder førsteamanuensis Glenn Agung Hole.

Fritaksmetoden: Ikke et skattefritak for de rike!

Fritaksmetoden blir ofte feilaktig fremstilt som et «smutthull» for kapitalister til å unngå skatt. Men dette er ren skremselspropaganda. Fritaksmetoden er ikke annet enn et nødvendighetsverktøy for å unngå dobbeltbeskatning, slik at kapital kan reinvesteres mellom selskaper uten straffende skattlegging på hvert trinn. Skatt utløses uansett i det øyeblikket midlene tas ut til privat bruk – ingen slipper unna. Her er tallene som avslører sannheten.

• Driftsselskapets overskudd er 10 millioner kroner.
• Selskapsskatt på 22 prosent: 2.200.000 kroner betales i skatt, noe som gir 7,8 millioner kroner til holdingselskapet.
• Utbytte fra holdingselskapet til privat aksjonær (utbytteskatt på 37,8 prosent) gir en skatt på 2.951.520 kroner.
• Totalt skattebeløp blir dermed 5.151.520 kroner, med en effektiv skattesats på 51,5 prosent – selv når fritaksmetoden benyttes. Kapitalen er altså langt fra skattefri.

En vanvittig økning i eierbeskatningen på 107 prosent på to år – vi snakker nærmest om konfiskasjon!

Så lenge pengene holdes i holdingselskapet og reinvesteres i nye bedrifter, unngår de videre skatt og fungerer som risikokapital for gründere og innovasjon. Men her er realiteten når pengene tas ut:

• Først beskattes overskuddet i driftsselskapet med 22 prosent selskapsskatt. Har driftsselskapet 10 millioner i overskudd, står det igjen 7,8 millioner kroner etter skatt.
• Når holdingselskapet så betaler utbytte til en personlig aksjonær, utløses utbytteskatt på 37,84 prosent. Dette betyr at av de 7,8 millionene i utbytte, går 2.051.520 kroner til skatt.
• Resultatet? Når pengene tas ut til privat bruk, har over halvparten av overskuddet gått til skatt. Kapitalen er altså langt fra skattefri – den beskattes kraftig både som selskapsskatt og utbytteskatt.

Les også

SVs budsjettønsker: – Svaret på mindre verdiskapning

Torsdag ble det klart hva SV ønsker seg i budsjettforhandlinger med regjeringen. Det ligger an til skattesjokk, frykter opposisjonen. 

Den nye kapitalbeskatningen har allerede skapt en flukt av kapitalsterke investorer, og nå følger gründerne etter. Skyhøy skatt gjør det lite attraktivt å investere lokalt, og konsekvensen er svekket verdiskaping, særlig for små og mellomstore bedrifter som allerede sliter med kapitalmangel. Myten om bunnfradraget på 3 millioner som «beskyttelse» faller også til jorden – kapitalkrevende bedrifter trenger langt større summer for å vokse og overleve.

En vanvittig økning i eierbeskatningen på 107 prosent på to år – vi snakker nærmest om konfiskasjon! Myten om «skattefrie» investeringer gjennom fritaksmodellen? Bare tull. Kapitalen beskattes først med 22 prosent selskapsskatt, og når pengene endelig tas ut som utbytte, påløper en utbytteskatt på 37,84 prosent.

Denne nådeløse beskatningen skremmer gründere og investorer ut av landet. Hvis skattebomben ikke desarmeres, kan norsk entreprenørskap snart være historie, med landet solgt ut til utenlandske aktører.

Glenn Agung Hole

Førsteamanuensis i entreprenørskap, økonomi og ledelse ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN)