Jeg kjenner ikke til investeringsprofilen til Investinor, men jeg vil anta at den illustrerer noen av de utfordringer gründere møter: Hvor komplisert det er å forutsi suksessrate for oppfinnelser og nyvinninger, og ikke minst å få tilgang til startkapital.

Som ung ingeniør var jeg så heldig å få jobb i den første norske bedriften som bedrev oljeleting i Nordsjøen. Vi var en liten mygg blant store internasjonale aktører, og ble dømt nord og ned.

Men takket være vår entusiastiske sjef, Anders Farestveit, og medarbeidere som ofret helger og netter, utviklet bedriften seg til å bli blant de største i verden. Riktignok etter to–tre gravøl, men så dukket det opp nye kontrakter som reddet oss et nytt steg videre.

Farestveit godtok ikke at vi ikke fant løsninger på de utfordringer vi møtte, og han krevde at vi holdt oss innenfor de enkelte lands lover og regler. For en fantastisk kunnskap vi fikk med oss videre – det er mye god lærdom i motbakker.

Hvis Investinor drepes, har vi da andre som er skodd til å overta rollen med kapital til gründere?

Oppfinnsomheten er stor for å knekke oppstartsbedrifter, som for eksempel skatt på arbeidskapital før bedriften har inntekter. Dette er en svært så effektiv måte å drepe gründerbedrifter på.

Hvis en gründer i tillegg opplever å bli alvorlig syk, eller ens partner blir syk, kan man høre fra Skatteetaten at «alvorlig sykdom eller sykehusopphold er ingen grunn til å få oppdelt restskatten i flere rater».

Som leder i en bedrift prøvde jeg å forhandle bedre forsikringsvilkår når medarbeidere ble alvorlig syke, men forsikringsselskapet sa da at «slike forsikringer er kun tillatt for offentlige virksomheter».

Og dette i et land som hevder likhetsprinsippet er viktig?

Harald Furu

Seriegründer