Det verste med SVs «wall of shame» er forsøket på å latterliggjøre og skamlegge private eiere fra å delta i samfunnsdebatten om skattesystemet. Dette er en kjent melodi for de som har fulgt debatten om formuesskatten over tid.
I både 2013, 2017 og i 2021 stod Høyre nærmest alene i debatten om å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital. I 2013 ble en masteroppgave brukt som sannhetsvitne på at formuesskatten egentlig ikke var et problem for norske bedrifter, og Erna Solberg ble plassert i kryssilden i partilederdebatten på NRK i valgkampinnspurten.
I valgkampen i 2017 var FrP og Siv Jensen nok en gang tydelig på at de ikke ville prioritere ytterligere kutt i formuesskatten. Ansvaret var ene og alene Høyres.
Det mest betegnende for debatten over disse årene har imidlertid vært fraværet av norske bedriftseiere som har vært villig til å stå frem og forklare hvorfor formuesskatten er et problem for verdiskapning. Det er egentlig ikke så rart. Lokale bedriftseiere som stod frem lokalt eller nasjonalt opplevde raskt at de ble latterliggjort, at saklige argumenter ble ignorert og eget skatteregnskap ble satt under lupen. Kritikerne tok ofte mannen/kvinnen, ikke ballen.
Til SV-leder Kirsti Bergstøs sikkert store frustrasjon, har stemningen endret seg. Etter Støre-regjeringens kraftige økninger i formuesskatten, er det flere og flere gründere og bedriftseiere som velger å delta i samfunnsdebatten. De færreste fremstiller seg som «ofre», slik Kirsti Bergstø uriktig påstår. De bare påpeker det åpenbare:
Som Merete Nygaard, gründer og daglig leder i Lexolve, har uttalt: «Bedriften jeg startet, har skapt 15 arbeidsplasser og betalt millioner i arbeidsgiveravgift og lønnsskatt, men går fortsatt i minus. Så formuesskatten tar hele den lille bufferen min.»
Velferd og velstand avhenger av innovasjon, risikotagning og en konkurransedyktig privat sektor
Eller som gründeren bak kryptoplattformen Dune Analytics, Fredrik Haga, skriver: «Jeg har påpekt noen ganger at det å betale en skatteregning som er mange ganger høyere enn min nettoinntekt er både praktisk umulig og absurd.»
Som straff havner han altså på skam-veggen til regjeringens budsjettpartner på Stortinget.
Bergstøs «Wall of shame» er et nytt lavmål fra en venstreside som allerede har levert fra seg gullkorn som «Røkke kan ryke og reise » og «Det er payback time. Nå skal vi ta de rike.»
Samtidig er det en fattig trøst at finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) retter en slags moralsk pekefinger mot Kirsti Bergstø og uttaler at hun «spiller på rikinghat » og «dyrker konflikt.»
Det er tross alt Vedum som har økt formuesskatten og utbytteskatten kraftig de siste årene, i tillegg til å innføre en gründerskatt/exitskatt som jager vekk dyktige unge gründere med toppkompetanse innen teknologi og biomedisin.
Kirsti Bergstøs «wall of shame» er bare et absurd bilde av den manglende forståelsen som preger Støre-regjeringen og norsk venstreside: Nemlig at verdier må skapes før de fordeles, og at velferd og velstand avhenger av innovasjon, risikotagning og en konkurransedyktig privat sektor. Da må man ha et skattesystem som både omfordeler og sikrer at det er forutsigbart og attraktivt å bygge bærekraftige og lønnsomme bedrifter i Norge.
Mathilde Tybring-Gjedde
Stortingsrepresentant, Oslo Høyre
