Utspillet fra USA om å danne et geopolitisk partnerskap med Russland har vekket oppsikt. Utenriksminister Marco Rubio viet Ukraina liten oppmerksomhet da han uttalte seg tirsdag – i stedet la han vekt på å trappe opp samarbeidet med Russland.
Nå går diskusjonen høyt i mange land og i mange miljøer om hva motivene kan være. Én analyse handler om at USA forsøker å slå en kile mellom Russland og Kina.
– Hva dette ligner mer og mer på, er et forsøk fra USA på å lokke Russland ut av partnerskapet med sin største rival og sin høyeste geopolitiske prioritet: Kina, skriver Gustav Gillund i Klassekampen.
Ukraina kan dermed bli USAs offergave i et spill som handler om å splitte de to landene, skriver han, og henviser til diskusjoner som har pågått i amerikanske tankesmier over lengre tid.
– Avhengige av Kina
I en del amerikanske kretser har man tenkt tanken på å bruke Russland som et kort for å demme opp for Kina, bekrefter professor Henrik Stålhane Hiim ved Institutt for forsvarsstudier overfor NTB. Ideen fikk seg en knekk da Russland gikk til full krig mot Ukraina for tre år siden, men den kan nå være mer aktuell igjen, mener han.
– Jeg vil likevel være forsiktig med å tenke at dette er mesterplanen fra Donald Trumps side, sier Stålhane Hiim.
Ikke bare ville det være strategisk merkelig å kaste vrak på alliansen med Europa for å tilnærme seg Russland på denne måten – men det ville også være høyst usikkert om det vil lykkes, påpeker han.
– Russlands avhengighet av Kina er mye større enn motsatt. Så hvor kraftfullt det kortet eventuelt er, det kan diskuteres, sier han.
Samtidig kan Kina nyte godt av at de vestlige landene er mer splittet enn på lang tid.
– Dette er gode nyheter sett med deres øyne. Dette har de egentlig ønsket seg lenge, og nå får de det helt gratis, sier han.
Kina ikke overrasket
Kina ble langt mindre overrasket over USAs vending enn det vestlige land ble, mener seniorforsker Hans Jørgen Gåsemyr ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi).
Han påpeker at Kina har inntatt en litt avventende holdning, og at Beijing har vært forsiktig med å kritisere Russlands krigføring i Ukraina. De strekker seg langt for å blidgjøre president Vladimir Putin, mener han.
– Sett fra Kina er Putin en uforutsigbar type som de ikke ønsker å forsure forholdet til, sier han til NTB.
Innenfor tre områder har Kina særlig interesser knyttet til Russland: For det første å sikre stabilitet langs grensen. For det andre å jobbe for kinesisk aktivitet i Sentral-Asia der Russland fortsatt er en stor aktør. Og for det tredje å stå sammen i organer som handler om verdens styresett – for eksempel FN, eller økonomiske spørsmål – der vestlige land har dominert.
Fra Kinas side handler det om å se lange linjer, mener han. Skulle president Donald Trump tilby Vladimir Putin en attraktiv avtale, kan det være en kime til dårligere forhold mellom Moskva og Beijing. Men når det kommer til stykket, har USA langt mindre å tilby russerne enn det Kina har, forklarer Nupi-forskeren.
– Kina er Russlands desidert viktigste handelspartner, sier Gåsemyr.
– Rolig retorikk
Det argumentet støtter professor Heidi Haugen i Kina-studier ved Universitetet i Oslo.
– For Kina vil Russland alltid være viktig fordi de er et naboland. Det skal mer til enn en enkelthendelse eller et stemningsskifte for å spore av den strategien, sier hun.
Trumps invitasjon til Putin om mer samarbeid ble mottatt med hoderysting og vantro blant europeiske ledere. Kina prøver derimot å holde en rolig tone overfor Europa.
– Retorikken har gått mer i retning av at de ikke ønsker å eskalere en handelskrig, sier hun.
Mens politikere, medier og samfunnsdebattanter i overveldende grad har vært opptatt av sikkerhetspolitikk og forsvar etter München-konferansen forrige uke, har det i liten grad vært tema for Kina, sier hun.
– Det er påfallende. Temaene under Kinas parallellsesjon i München gikk i vante spor som vekst, utdanning, miljø og slike ting, sier hun.