+ mer
Foto: Dreamstime

Peak kjedsomhet

Nå har vi straks nådd peak kjedsomhet. Ikke for å ikke ta andre problemer seriøst, det er så visst verre ting i en pandemi enn å kjede seg. Men hjelpes, nå kjeder mange seg.

Nå har vi straks nådd peak kjedsomhet. Ikke for å ikke ta andre problemer seriøst, det er så visst verre ting i en pandemi enn å kjede seg. Men hjelpes, nå kjeder mange seg.

Det er bare å kaste et blikk på køen foran vaskehallen på din lokale bensinstasjon. Du vet folk går på veggen når de er villig til å vente på at syv andre bilister skal vaske bilen først. Det er det første tegnet på alle prosjektene som vi skal sette i gang for oss selv når det nå straks er mulig å være ute uten tykk boblejakke.

« Se ikke bort ifra at oppmøtet på dugnaden i år blir eksepsjonelt. »

Se ikke bort ifra at oppmøtet på dugnaden i år blir eksepsjonelt. Folk er kanskje lei av den nasjonale dugnaden, men muligheten til å ha noe å gjøre skal ikke kimses av. Så er du styreleder i et borettslag? I år er året for å få alt gjort som har vært utsatt siden 1972, da dugnad sist var en hedersbetegnelse på samfunnsånd. De som vanligvis gjemmer seg på sofaen, møter nå først i køen for å rake grus, plukke sneiper og høre om katter og barnebarn som ikke oppfører seg i timeslange anekdoter. Alt er bedre enn å sitte inne og vente på en ny vår.

Da er det godt at det snart er mulighet for litt hagearbeid. Før ville ordet dele seg femti/femti mellom stønn og glede. Nå skal du ikke se bort ifra at selv den mest innbitte betongelsker drømmer om muligheten til å luke, gjødsle og klippe.

For de som har hage er det rett før det eksploderer. Både i arbeidslyst og temperament. Snart skal raseriet mot både egen rådmann og andre byers ordfører ikke tas ut i kronikker og på sosiale medier. Snart pakker du bilen for å møte tomme hyller på Plantasjen, hvor desperate artsfrender har tømt hyller for frø, mosefjernere og matjord, i en hamstring ikke sett maken til siden nordmenn mistet hodet og kjøpte opp ti års forbruk av gjær og dopapir på vårparten i fjor. Men klok av skade vet vi nå at det skal slettes ikke bakes like mye som det skal dyrkes. Og det er hekken som skal unngjelde for alt som har vært vondt i vinter. Motorsagen skal kjøre seg varm, mens du lar frustrasjonen ete seg inn i furua. Slegger skal denge mot gammel stein, og raketenner skal slites ned til gommene.

For jada, du kan føle deg levende mens du skriker til Bent Høies fan-klubb med tastaturet på CAPS LOCK, eller rister harmdirrende med musepekefingeren mot Raymond Johansen. Men du skal ikke se bort ifra hvor frigjørende det føles å kaste en motorsag i hekken i raseri over at kjedet hoppet av nok en gang. Brøle til familiemedlemmer mens trær surres unødvendig stramt fast i gamle tilhengere, eller følelsen av å se hunden grave i det nysådde beddet, bare for å kaste støvlene i raseri etter loppeteppet, som skittent og fornøyd har søkt tilflukt i andre enden av den tilmålte tomten for sjelefred.

Med sistnevnte alternativer er det bare et par naboer som ser at du har en liten meltdown, mens førstnevnte alternativer maler deg som en sutrekopp for alle du kjenner og ikke kjenner i en slags digital evighet. Og for å være litt ærlig med deg selv, naboene dine vet allerede at du er sprø.

Premium
Nyheter
Kommentar