<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
+ mer
Hotel Continental hentet inne GA Design til jobben med å utstyre suiten. Brochmann har imidlertid sterke meninger om hva hotellet ønsker og sa nei til mye. Resultatet er 240 kvadratmeter å boltre seg på. 
I bakgrunnen ser du kunstverket Poetic Justice av Sofie Vesterøy, som strekker seg over to etasjer i suiten
Foto: Eivind Yggeseth

50.000 kroner pr. natt inkluderer nesten alt

Det tok 12 år og 800 millioner å realisere alle ideene, uten å stenge hotellet. Nå åpner Elisabeth Brochmann for første gang dørene til det som skal være Norges råeste hotellsuite.

Publisert 6. des. 2019 kl. 09.33
Oppdatert 17. feb. 2021 klokken 21.36
Lesetid: 6 minutter
Artikkellengde er 1496 ord

– Jeg er ikke så interessert i alle tradisjonene. Jeg vil beholde de gode, men så må du spørre deg selv om alt er nødvendig å ta med seg. Det å være gammel og ærverdig, det kan noen andre være, sier Elisabeth C. Brochmann.

Ute har november-tåken lagt sin klamme hånd over Oslo, og gir alt og alle en grå sinnstemning. Inne på Abel-suiten er det derimot en lun kontrast.

Koselig med peis. Som her i Continentalsuiten. Foto: Eivind Yggeseth

Brochmann har åpnet dørene for å vise hva som har oppslukt henne de siste ti årene.

Det startet med en gjennomgang av bygget i 2006. Brochmann hadde drevet hotellet i litt over 20 år, og så at det var behov for å gjøre en god del oppgraderinger. To år senere hadde de kartlagt og planlagt nok til å iverksette ombyggingen.

– Vi må tilpasse oss den verdenen vi er i. Det man vil beholde må man forandre, forklarer hun.

Soverommet i Continentalsuiten. <strong>Foto: Eivind Yggeseth</strong> (1 / 6)
Soverommet i Continentalsuiten. Foto: Eivind Yggeseth

Flere til Norge

Norsk reiseliv har endret seg drastisk på knappe femten år. Tilreisende har andre krav. Andre forventninger. 

Samtidig har også mange fått øynene opp for Norge som destinasjon, både med jobb og som feriested. Det har gjort at satsingen på norske hoteller har tatt av, og det har dukket opp en rekke luksushoteller rundt i landet som kanskje var utenkelig for tyve år siden.

Hotel Continental skiller seg likevel ut fra de fleste andre hoteller. Til tross for Brochmanns syn på ærverdighet, på ærverdighetsskalaen er det kanskje bare Grand Hotel som kan måle seg. 

Vel og merke er det eldre, men idag er det eid av eiendomsinvestor Christian Ringnes, og driftet av Scandic-kjeden. 

Spør deg selv, er det egentlig nok med en etasje når du bor i suite? Foto: Eivind Yggeseth

Det samme kan sies om Brittania, som Odd Reitan har brukt en milliard på å vekke tilbake til liv. Et utrolig hotell, med en utrolig historie, men Reitan er først og fremst kjøpmann og har tatt tittelen «Kolonialmajor».

Og kanskje er Petter Stordalen hotellkongen, men han åpner et hotell nærmest hver måned.

For Brochmann-familien er det ett hotell. Det er her de går all in.

– Jeg synes ikke det er gøy å drive noe halvveis. Sånn sett var valget enkelt om å gi alt.

Uttrykket er klassisk samtid. En beskrivelse som rommer mye, men som både skal sørge for at hotellet er moderne og samtidig tar vare på historien.

Her fra Abel Suiten, som er hotellets nest fineste suite nå. <strong>Foto: Eivind Yggeseth</strong> (1 / 4)
Her fra Abel Suiten, som er hotellets nest fineste suite nå. Foto: Eivind Yggeseth

Lang historie

Og selv om det har vært en rekke interiørarkitekter inne, har Brochmann siste ord.

– Det er mye vi sier nei til. Og så sier vi ja til noe annet. Du må stole på de som kan dette bedre enn deg selv når det kommer til detaljene, samtidig som vi som eier må være tydelig på hva vi ønsker oss.

Historien om Continental er lang. Norge var fremdeles i union med Sverige da det åpnet i 1899. 

Mens de fleste andre emigranter søkte lykken i Amerika, gjorde Caroline Boman som mange svensker i dag og tok seg jobb i restaurantbransjen i Norge.

Hun kom til Norge i 1887, 27 år gammel og fikk jobb på Grand Hotell. Her giftet hun seg med kelneren Christian Hansen. 

I 1900 hadde et lokalt bryggeri åpnet Theatercafeen, men til tross for stedets popularitet var det vanskelig å drive. Inn kom ekteparet Boman Hansen, som til tross for en oppvekst i fattige kår, i løpet av tre år gikk fra å leie stedet til å kjøpe ut bryggeriet i 1909.

Elisabeth Brochmann har kun et hotell å overse, men går til gjengjeld all-in på det hun har. – Jeg synes ikke det er gøy å drive noe halvveis. Foto: Eivind Yggeseth

Christian Boman Hansen døde allerede i 1915, men enken drev stedet videre. Etterhvert kom neste generasjon inn, og tok hotellet gjennom flere utbygginger, moderniseringer og endringer.

120 år etter oppstarten er det fremdeles kontrollert av samme familie, og de siste 65 årene har det vært kvinner som har styrt hotellet. Først Ellen Brochmann, og de siste 35 årene gjennom hennes datter Elisabeth.

Spillerom uten gjeld

Nå er det altså brukt 800 millioner på å ta hotellet inn i fremtiden. Hvor finner man pengene til en slik ombygging?

– Jeg arvet en gård som var så og si gjeldfri og i tilsynelatende god stand, men med et stort etterslep på teknikk og infrastruktur. Når det er gjeldfritt så er det litt enklere. Vi driver et solid selskap, så finansiering har ikke vært et problem.

I løpet av ti år er 151 hotellrom og suiter totalrenovert. Resepsjonen og møtelokaler har også fått ny drakt og dagligstuen er bygget om til å bli en levende møteplass med navnet Bar Boman.

Den gamle dagligstuen er blitt til Bar Boman, som har vært åpent noen år og som er blitt en samlingsplass på dag og kveldstid. Foto: Eivind Yggeseth

Til tross for at de åpner en pizzeria i januar, var kronen på verket den store suiten. Den stor ferdig før sommeren i år. Først nå ville Brochmann slippe inn andre enn suitens gjester for å se.

– Vi har holdt de litt hemmelig, da påtrykket har vært veldig sterkt.

Kronen på verket er altså Continental-suiten. 240 kvadratmeter med det som skal være det ypperste at norsk hotelluksus. Egen inngang, heis, peis treningsrom og takterrasse. Utsikt både mot fjorden og mot byen. Stappet full av teknologiske hjelpemidler. 

Og med butler tilgjengelig for dem som trenger det.

Brochmann er knapp om hvem som er kunden, utover at den er vinklet mot det utenlandske markedet.

PST var tidlig inne i prosessen for å gi sine tilbakemeldinger, men hotellet ligger for tett på naboene til å kunne tilby sikkerhet for amerikanske presidenter og andre utsatte personer. Dermed gikk de en annen retning med uttrykket.

– Vi sier ikke hvem som bor hos oss, naturlig nok, men vi er åpne på at vi ønsker oss spennende gjester. Det er noe vi jobber for, uten at man kanskje noen gang oppdager hvem som har vært på besøk.

Det stiller også strenge krav til hva en slik suite må inneholde.

– Vi har spurt mange som jobber innenfor dette segmentet; hva er det de vil ha. Det har vi analysert masse. Men et av de viktigste kravene er garderober herfra til evigheten.

Hotel Continental måtte bygge på en ekstra etasje for sin nye stor-suite. Resultatet ble en spektakulær takterrasse. Foto: Eivind Yggeseth

Glad for konkurransen

Tilbakemeldingene har vært gode. Svært gode til tider. Prisen for en natt på den største suiten er høy, for å forsvare både eksklusiviteten og investeringen. Men villigheten til å betale 50.000 kroner pr. natt for suiten virker å være sterk. 

Og til ledelsens overraskelse er det mange som booker suiten på kort varsel.

– Det har handlet om å skape noe som er vakkert, men samtidig hyggelig. De som bor der er mennesker de og. De må kunne føle seg litt hjemme, sier hun og fortsetter:

– Å bygge Norges råeste suite er gøy og krevende. Men det må være sunn økonomi bak et sånt prosjekt. Det må kunne stå på egne bein. Og alt tyder foreløpig på at det gjør nettopp det, sier Brochmann.

Fremover vil det bli flere konkurrenter. I 2022 åpner Sommerro, det nye prestisjehotellet til Stordalen på Solli. Brochmann ønsker det velkomment. Håpet er at det kan tiltrekke enda flere tilreisende til byen.

Lysekronene i Teatersalen er noe av det siste Brochmann bestilte. Designet har hun vært med på å lage selv, og lampene var så store og skjøre at de måtte heises inn gjennon vinduene fra gaten. Foto: Eivind Yggeseth

– Ta the Thief. Vi er veldig glad for dem. De representerer noe annet enn oss, men priser seg riktig og vi gir hverandre litt drahjelp.

Hun mener man må være tro på det man mener man er.

Ikke ferdig? 

– Vi er et forretningshotell. Hva er det forretningsmannen og kvinnen mener de skal ha? Vi mener det vi tilbyr dem er riktig. En kombinasjon av ekte kvalitet og ekte historie. Med et servicenivå som er høyere. Vi har et fantastisk team. Jeg kunne brukt 800 millioner til på dette, men det ville ikke spilt noen rolle uten de som jobber her.

Hotelldirektør Nina Brandanger og konsernsjef Elisabeth Brochmann i Continentalsuiten. Foto: Eivind Yggeseth

Oppussingen er erklært ferdig. Og den er ferdig. Eller er den.

–I januar åpner vi en pizzeria. Da regner vi oss som ferdig. Men på loftet over Theatercafeen er det flere rom som kan være spennende å gjøre noe med. Men det blir ikke nå. Vi er ferdige, men man blir aldri helt ferdig, gjør man?, sier Brochmann.