Utviklingen av LED-teknologien er kommet langt de seneste årene, som har gjort det til en stadig mer attraktivt måte å lyssette hjemmet på, ifølge The Light Group. Foto: Lyskomponenter

Belysningen som tar av hjemme

PH-lampen og Arne Jacobsen har mer enn 1960-tallet til felles. Begge møter tøffere konkurranse om norske hjem fra lysstriper i LED.

De lyser opp firmalogoen på kontoret ditt. Superstjernen Drakes 4.500 kvadratmeter store hus er fullt av dem.

Og ifølge Yngvar Rønning i Lyskomponenter ser stadig flere nordmenn til LED-striper når de skal lyssette hjemmene sine.

– Det har skjedd en revolusjon innen belysning de seneste fem-seks årene, sier Rønning.

Han er eier og daglig leder i det Kristiansandbaserte selskapet som de seneste årene har spesialisert seg på å LED-striper. Alt fra detaljbelysning av små bad, til å lyssette store luksusboliger og offentlige bygg.

Selskapet omsatte i fjor for 100 millioner, og mot 88 millioner i 2018 på å selge løsninger til proff og privatmarkedet, og merker nå økt etterspørsel etter lysstriper.

LED-teknologien har gått fra enkle dioder med kaldt lys til å kunne gi et bredt fargespekter og ulik varme. Foto: Lyskomponenter

Lunt er lugnt

Skal man tro internasjonale trendmagasiner er maksimalismen og de lune fargene tilbake. Til og med lavalampen, som står og støver ned på loftet, får en ny sjanse i 2020.

Til dels sammenfaller økningen i salget av LED-belysningen med denne trenden. Foruten ren energieffektivitet og holdbarhet, tillater den generelle LED-teknologien store valgmuligheter hva gjelder fargespekter og dimming.

Mye av årsaken til veksten i LED-belysning og lysstriper er, ifølge Rønning, at teknologien har tatt store steg de seneste årene.

– Teknologien har gått fra enkle dioder, til de seneste årene å bli mer effektive og gi langt bedre fargegjengivelse, sier han.

Store valgmuligheter

Det prates om lumen og «CRI». Kodespråk for de mindre interesserte. Hobby for andre.

Det vesentlige er at LED-belysning i løpet av noen år har gått fra å fra å være noe du til nød ville ha i garasjen, til noe man kan kle stuen, kjøkkenet og baderommet med.

Det stripene lover, til forskjell fra danske 1960-tallslamper, er måten man bruker belysningen på.

Finansavisen er på besøk i et hus utenfor Drammen hvor eieren har gått all-in på lysstriper. Hvert eneste rom er lyssatt med striper gjemt bak lister og kanter i alt fra vegger og tak, i kombinasjon med mer direkte belysning fra spotter.

Det er påfallende hvor mye av lyset som er indirekte, kontra hva man tradisjonelt ser i hvitmalte, norske leiligheter. Og det gir unektelig en spesiell effekt.

– Folk kjøper det de ser, ikke bare hva de tenker. De ønsker opplevelsen av lys, ikke bare den visuelle formen. Belysningen blir en større del av interiøret, integrert i både vegger og tak, sier han.

Det hevdes at folk har endret holdningene til lys, og at sammensetningen av interiør og lys og kravene til hvordan de skal virke sammen er blitt viktigere.

Det er det flere enn Rønning som mener.

Prosjektene til Lyskomponenter er alt fra små bad til hele boliger og offentlige bygg. Indirekte lys krever at man planlegger lyssettingen på forhånd og bygger det inn. Foto: Lyskomponenter

Store aktører satser

Støvsugerprodusenten Dyson lanserte i vinter en smartlampe som følger tidssonen du er i, og øker varmen og fargetonene i lyset etter tiden på døgnet. Mobilen i lomma som reduserer blåtonene i skjermen på kveldstid er et annet eksempel.

Dagens belysning skal være mer tilpasset deg.

Phillips Hue serien er blitt svært populær for valgmulighetene du får med en enkel lampe og IKEA har satset tungt på smartbelysning, som kan konfigureres etter hvordan du lever med lyset. 

Store ord om lamper som kan gå fra hvitt til grønt via en app på telefonen, men det selger.

I all enkelhet handler det om at folk vil ha smartere belysning, og at dagens smarthusløsninger tillater deg å sette det i system slik at lyset går av og på når du ønsker det.

– Vi merker at flere av kundene ofte er unge techinteresserte som ønsker å koble lysene sammen i smarthusløsninger. Men generelt sett er det nok de mellom 40 og 50 som legger mest penger i lys i boligen, sier Rønning.

Den nye vinen?

Indirekte lys skal gi en mer luksuriøs opplevelse, og det er kanskje ikke tilfeldig at det i stor grad brukes på upscale hoteller på kontinentet.

For mange vil lysstriper være noe du har i tillegg til – ikke i stedet for – tradisjonell belysning. 

Prisen varierer stort, fra et fullskalaprosjekt som dekker hele huset, til enkle striper for å piffe opp et gammelt bad.

De største kostnadene kommer likevel ikke selve lysstripene, men til snekkeren som må bygge dem inn for deg. Og dersom du vurderer det, er det ifølge Rønning viktig å begynne å tenke tidlig på hvordan det skal løses.

Så gjenstår det å se om lysstriper er kommet for å bli, eller om det blir den nye lavalampen. 

Foto: Lyskomponenter

Les også