+ mer
KERAMIKEREN: Erik Pløen (1925-2004) var en av Norges mest fremgangsrike keramikere i sin levetid.  Foto: Teigens fotoatelier / DEXTRA Photo

Nå burde du samle på Norsk keramikk

Keramikk er fett. Nå kan du også samle på det med god samvittighet. 

Norge har ikke bare Porsgrunds Porselønsfabrik å skryte av i den skjøre keramikk- og porselensektoren. Det finnes så mye mer enn bare Bogstad Strå og annekterte Mummi-kopper i de rødmalte stuer. 

– Det finnes uhyre mange dyktige norske kunstnere i keramikkverdenen, sier forfatter og designhistoriker Mats Linder. 

Han har dedikert sitt liv til (norsk) designhistorie og skriver en egen blogg om emnet: Matslinder.no.

Linders anbefalte lesestoff

  • Erik Pløen av Arvid Møller
  • En ny bevissthet: Norsk kunsthåndverk 1970–1990 av Jan-Lauritz Opstad
  • Torbjørn Kvasbø: Ceramics between the possible and the impossible av Jorunn Veiteberg og Kerstin Wickman
  • From bowl to art: Arne Åse and Norwegian Ceramics av Gunnar Danbolt

I krysningspunktet til brukskunst finner vi Erik Pløen (1925-2004). Keramikeren fra Gran startet karrieren i Oslo, og endte den lenger ut i fjorden, i Son. Gjennom sin aktive periode, fra 40-tallet og inn på 2000-tallets første år, produserte han tusenvis av fat, krukker, vaser og annet gods. 

DEN GODE PERIODEN: Vase fra Pløen, i steingods fra 1970-årene. Foto: Mats Linder

– Pløen har vært et stort navn siden 60-tallet, og ble mer og mer anerkjent, sier Linder. 

– Ved slutten av 50-årene og en bit inn på 60-tallet var hans virkelige gjennombrudd som kunstkeramiker. Og det var vel rundt midten av 70-årene at han gikk mer og mer vekk fra dreieskiven og i stedet bygde opp ting for hånd. Bruksfunksjonen ble mindre viktig – nesten sekundær. Pløen skapte kunstobjekter. 

KERAMISK BRUKSKUNST: Erik Pløen på sitt eget verksted. Foto: Teigens fotoatelier / DEXTRA Photo

En kunstner blir født

Det var nok ingen direkte tilfeldighet at Pløen var ment for store ting. Stefaren var den anerkjente tyske billedkunstneren Bruno Krauskopf. 

– Det var derfra han fikk den grunnleggende interessen for kunst, forteller Linder.

Som relativt ung fikk den kommende keramikeren lærlingplass hos Schneider & Knutzen, et keramikkfirma i Oslo. 

– Der fikk han litt drittjobber, slik som å dreie askebegere. Men det var sånn han fikk kunnskapen om å perfeksjonere håndverket. Der er jo noe med det å forme noe – identisk – gang etter gang i keramikk. Når man kan den delen av faget, står man mye friere senere. 

I den første delen av Pløens karriere var det imidlertid ikke det største behovet for kunst.

– I Norge var det stor mangel på bruksvarer i denne perioden. Det ble etablert flere hundre keramikkverksteder. Da Pløen var i starten av 20-årene etablerte han eget verksted på Høn i Asker. Det gikk såpass bra at han videre etablerte seg på Espa i Stange, hvor han hadde flere arbeidere. 

VASE: Steingods med relieffdekor, laget av Erik Pløen rundt 1958. Foto: Mats Linder

Keramikken skulle for det meste dekke basale behov, så fokuset på kvalitet var ikke nødvendigvis spesielt stort blant mange norske produsenter. 

– Pløen var nok en av dem som lagde god kvalitet – mer enn de fleste andre. Etter ti år fikk han imidlertid nok og tok et sabbatsår, forteller Linder. 

Særegent steingods

Stilen hans var markant, men utviklet seg etter hvert som tiden gikk. På 40- og 50-tallet gikk det i tinnglasert leirgods. Pløens tidlige år er preget av enklere stil, med fokus på bruk, ikke kunstutstilling. 

Etter hvert som 50- og 60-tallet ble til 70-tallet gikk han imidlertid over til kunstverdenen. Da var steingodskeramikk dominerende. Etter sabbatsåret startet han å eksperimentere mer og mer. 

FORSKER: Mats Linder er supernerd på skandinavisk design, og driver nettstedet Matslinder.com. Foto: Svein Christoffersen

Både i Norge og utlandet var apetitten for hans kreasjoner stor. I 1962 fikk Pløen eksempelvis gullmedalje på en internasjonal keramikkutstilling i Praha. 

– Da han begynte å eksperimentere med steingods etter et læringsopphold i Chicago, ble han virkelig tatt inn i det gode selskap. Pløen hadde flere utstillinger med nye arbeider i utlandet, fortsetter Linder. 

– Pløen fikk veldig mange faste kunder. Utstillinger ble utsolgt, selv om det var relativt kostbar keramikk. Han greide å holde seg aktuell, med en stadig utviklende stil. 

Blant annet var den norske keramikeren tidlig ute med å brenne under enda høyere temperaturer enn det som var vanlig her til lands.

– Steingodskeramikk ble det nye materialet. Det er keramikk som brennes på en høyere temperatur. Det spesielle er at glasuren smelter sammen med godset og går inn i keramikken. Vanlig tinnglasur ligger kun som en hinne over godset.

Auksjonsfavoritt

Til tross for Pløens meritter og talent, er skapelsene i keramikk relativt overkommelig priset på annenhåndsmarkedet. Og norske, svenske og danske auksjonshus, samt bruktforretninger, har regelmessig Pløen-gjenstander til salgs. For ikke å snakke om kuppene som kan gjøres etter at folk har ryddet på loftet. Det er nok å ta av.

Andre norske keramikere Linder mener du burde vite om

  • Torbjørn Kvasbø
  • Elin Aasheim
  • Lissette Escobar
  • Andrea Scholze
  • Elisabeth von Krogh

Er du på leting etter det heftigste burde du se mot noe enklere utførelser fra 60- og 70-tallet, gjerne i store størrelser. Samtidig er det disse som ofte koster mest. Arbeider med mye detaljer i form av illustrerte mennesker og dyr, fra Pløens tidligste periode, er ikke like populære nå for tiden. 

– De tidligste verkene har typisk en hvit bunnfarge og er skulpturelt utformet, med nesten karikerte fremstillinger av dyr og mennesker. Denne perioden var populær blant samlere mot slutten av 90-tallet, men ikke så mye nå lenger, sier Linder.

TIDLIG 60-TALLET: Vase i chamottekeramikk. Foto: Mats Linder

– Hva er det du anbefaler folk å se etter nå?

– I og med at Pløen hadde så mange forskjellige uttrykk gjennom årene, burde en i utgangspunktet finne det man selv liker. Før du svir av masse tusenlapper kan det være greit å sjekke markedet og se hva man betaler for. Noen ganger kan man betale overpris. Men til syvende og sist må det være noe man liker. Slik er det med Erik Pløens arbeid som alt annet. Det går opp og ned, sier designforskeren.

– Dra på utstillinger, gå på museer og prøv å finne ut hva som er blitt laget. Med et trent øye kan man se at det er noen arbeider som er bedre og mer attraktive enn andre, poengterer han.

Hvorfor dette er kult

Håndlaget keramikk er det motsatte av masseproduksjonens gørrkjedelighet. Det er det flere og flere som får øynene opp for. 

– Jeg tror norsk keramikk er økende i popularitet. På en måte er det marginalt, men jeg ser mer interesse. Også internasjonalt. Vi har helt eksepsjonelle kunstnere nå, med eksempelvis Torbjørn Kvasbø som en av de absolutt store.

70-TALLET: Pløen-vase av stengods i organisk form. Laget med tykk renneglasur i grønt og brunt. Foto: Mats Linder

Premium
Design