+ mer
Certina DS PH200M Foto: CERTINA

Tidsmaskinene

Klokkeåret er ved å slå 12. Her er klokkene som begeistret nordmenn i 2018.

Når 2018 snart nærmer seg slutten, er entusiasmen rundt mekaniske klokker fortsatt på stigende trend. Her hjemme er «skikkelige klokker» fremdeles noe for spesielt interesserte, men stadig flere av oss er bitt av basillen.

 Tiden hvor interessen for kostbar mikromekanikk ble skjult for familie, venner, og kollegaer, er for lengst forbi. Klokker diskuteres åpenlyst, og de mest dristige av oss tar initiativet til en prat, hvis noe snacks på et ukjent håndledd observeres i det fri.

I takt med økende interesse og kunnskapsnivå, modnes også preferansene. Desto dystrere blir fremtidsutsiktene for moteklokker og kjipe kvartsur, som ikke lenger kan surfe på en bølge av uengasjerte kjøpere. Når norske entusiaster søker høy kvalitet og godt design, er det andre klokker som får pulsen til å stige.

Heftige klokker og dype lommer går som oftest hånd i hånd. Likevel er ikke ektefølt klokkeglede nødvendigvis relatert til pris, noe årets store snakkis fra Certina er et tydelig bevis på.

Det sveitsiske merket har i en årrekke vært nordmenns hoffleverandør av fornuftige klokker til en fornuftig pris, med en kvalitet som kun trumfes av den fraværende interessen fra entusiastene.

Når nye Certina DS PH200M henter inspirasjon fra merkets dykkerklokker fra 60-tallet, vekkes sexy og ukjent side ved den 130 år gamle klokkeprodusenten. DS PH200M er ingen blåkopi av originalen med samme navn, men en respektfull nytolkning proppfull av historiske referanser.

 Akrylglasset er stort og buet som i gamle dager, og Certinas mangeårige DS-konsept («Double Security») sikrer en vannresistens på 200 meter. Med en veiledende pris på rett under 6.000 kroner, fortsetter Certina å levere mye klokke for pengene.

Certina er imidlertid ikke ensomme i å mestre produksjonen av særegne sportsklokker til overkommelige priser. 

Sveitsiske Oris har på kort tid gått fra å være fullstendig fraværende i det norske markedet, til å bli en soleklar publikumsfavoritt. Suksessen startet for alvor etter lanseringen av den retroinspirerte dykkerklokken «Divers Sixty-Five» i 2016, som fortsatt selges i store volumer.

I senere tid har Oris’ øvrige modeller også fått litt velfortjent oppmerksomhet. Dykkerklokkene i Aquis-kolleksjonen omfatter et titalls referanser, med et bredt utvalg av både farger, finisj, dimensjoner, og funksjon. 

Mange vil trolig la seg sjarmere av enkel tidsvisning og kronografer, men utgavene med regulatorvisning eller dybdemåler er noe utenom det vanlige. 

Aquis starter fra rundt 15.000 kroner, og er velsignet med et lett gjenkjennelige design med integrert lenke eller rem. Klokkene er definitivt sporty, men samtidig temmelig elegante.

I mange år var Tudor best kjent for å være Rolex’ datterselskap. Nå står merket fjellstøtt på egne ben, med unike design og egenproduserte urverk. Det blir litt enkelt å hevde at egenproduserte urverk skiller klinten fra hveten, men det sier likevel sitt om de ulike merkenes ressurser, ambisjoner, og prisklasse.

Selv de mest kresne klokkesnobber ser ut til å falle pladask for Tudor Black Bay 58. Årets nykommer dimensjonerer ned merkets populære Black Bay-modell til klassiske 39 mm (fra 41 mm), og har flere referanser til Tudors ettertraktede Submariner-modeller fra 60-tallet.

 På innsiden av kassen tikker Tudors nyutviklede kaliber MT5402, som er tynnere enn merkets øvrige egenproduserte urverk. Black Bay 58 koster rundt 30.000 kroner, og viser for alvor at Tudor ikke lenger et merke kun for de uten kapital til å kjøpe en Rolex.

Tro imidlertid ikke at Rolex er «ut», for merket fremstår som sterkere enn noensinne. Hverken norske eller internasjonale forhandlere klarer å fylle den enorme etterspørselen etter Rolex’ sportsklokker i stål. 

Resulatet er et spinnvilt annenhåndsmarked, hvor brukte klokker selges til over listepris. Kanskje har vi allerede trådt over grensen til det absurde, når klokkegale ber på sine knær om å få kjøpe klokker til rundt 100.000 kroner.

For øyeblikket er trolig Rolex GMT-Master II «Pepsi» verdens mest ettertraktede klokke. Modellen er en oppdatert utgave av Rolex’ ikoniske GMT-Master med rød og blå krans, som ble lansert i samarbeid med flyselskap Pan-Am på midten av 50-tallet.

 Gamle «Pepsi» gikk imidlertid ut av produksjon i 2007, og siden da har fansen drømt og etterspurt en oppdatert utgave. I overkant av 80.000 kroner for en stålklokke er ikke akkurat småpenger, men når drømmen i år gikk i oppfyllelse, er dette slettes ingen dealbreaker.

Også i de høyeste prisklassene begynner det å gå en kule varmt. For mange klokkeinteresserte er Patek Philippe ofte en slags endestasjon – kremen av kremen.

 Det ærverdige manufakturet produserer rundt 70.000 klokker i året, hvor selv innstegsmodellene koster godt over 100.000 kroner. For merkets ikoniske sportsklokke, «Nautilus», er etterspørselen likevel langt høyere enn tilbudet. 

Vi snakker om ventelister på flere år – om man får lov til å stå på den.

Patek Philippe Nautilus Perpetual Calendar er ny av året, men er allerede på god vei til å følge søsknenes ferd mot uoppnåelig. Klokken er den mest avanserte tolkningen av Nautilus-temaet til dags dato, og byr på en avansert evighetskalender.

 Kalenderfunksjonen tar høyde for både 30 og 31-dagers måneder, samt februar og skuddår. I teorien trenger den ikke å justeres før i år 2100, som i den gregorianske kalenderen ikke er et skuddår. Prisen er rundt 1,1 millioner kroner, men selv den heftige prislappen legger ingen demper på etterspørselen.

Etterspørsel som overgår tilbudet begynner å bli et utbredt fenomen, og ikke bare for de aller dyreste klokkene. Da Omega lanserte spesialmodellen «Speedy Tuesday» i samarbeid med klokkenettstedet Fratello Watches i 2017, ble de 2.012 eksemplarene utsolgt i løpet av 4 timer og 15 minutter. 

I dag selges klokkene til over nypris, og det hviskes om en fremtidig klassiker.

Ikke overraskende gjentok Omega og Fratello Watches suksessen i år. Speedmaster Speedy Tuesday «Ultraman» er basert på Omegas legendariske «måneklokke», hvor en spesiell utgave fra 1968 er den direkte inspirasjonen.

 Motivert av genuin entusiasme eller muligheten for et potensielt investeringsobjekt, ble de 2.012 eksemplarene til rett under 60.000 kroner per stykk, snappet opp på under 2 timer.

Er man lei av opphypede klokker og ventelister, kan Seiko være frelsen. Det japanske merket har de senere årene trappet opp sin internasjonale satsing, med et tydelig ønske om å selge både bedre og dyrere klokker. 

Seiko Prospex byr på verktøyklokker strippet for bullshit, mens toppmerket Grand Seiko utfordrer både Omega og Rolex. Presage-kolleksjonen har på sin side tatt et godt grep rundt den mellomklassen, hvor konkurransen tradisjonelt har vært skyhøy.

Seiko Presage SJE073 samler alt vi elsker ved Seiko og Grand Seiko i en lekker, og tilgjengelig klokke. Den slanke kassen byr på klare referanser til Grand Seiko, med vakre linjer og merkets myteomspunnede «Zaratsu»-polering. 

Tallskiven minner om Grand Seikos populære «Snowflake», og viserne har en usedvanlig flott finisj for sin prisklasse. Til rett under 23.000 kroner, blir vi ikke overrasket om denne «Baby Grand Seiko» blir en av Seikos bestselgere.

Noen ganger støter vi på klokker som bare skriker «kul». Kule fordi de er annerledes, og kule fordi de bryter med den tidvis overintellektualiserte tilnærmingen til klokker. Sannsynligvis er dette grunnen til at minst én Casio G-Shock som regel er å finne i selv de mest eksotiske og kostbare klokkesamlinger.

Nye G-Shock GMW-B5000 tok klokkeverdenen med storm under årets klokkemesse i Basel. Modellen har et tydelig slektskap til Casios første G-Shock fra 1983, men med én vesentlig forskjell. 

For i underkant av 6.000 kroner får man en klassisk G-Shock med et ytre i metall, noe fansen har drømt om i flere tiår.

Premium