I denne spesialutgaven av Finansavisen Premium vil du bli kjent med noen av nordmennene som i dag utfordrer de sveitsiske, japanske og tyske klokkemerkene. Aktører som har sett og grepet mulighetene, i en tid hvor mekaniske klokker har gått fra å være en nerdehobby til nærmest en folkesport.
Skrur vi tiden tilbake til Norge rundt tusenårsskiftet, var situasjonen en helt annen. For folk flest var klokker ensbetydende med batteridrevne kvartsur, og interessen fra den yngre garde var allerede dalende. Med fremveksten av mobiltelefoner og datamaskiner forsvant rett og slett behovet for tidsvisning på håndleddet. Mekaniske luksusklokker fantes, men var først og fremst forbeholdt spesielt interesserte, spradebasser og statusjegere. Og design, utvikling og produksjon av klokkene skjedde nærmest utelukkende i Sveits – et land med flere hundre år gamle urmakertradisjoner.
Da Jørgen Amundsen etablerte «Amundsen Oslo» i 2002, var norske klokkemerker fortsatt et ukjent fenomen. Inspirert av polfareren, nasjonalhelten og slektningen, Roald Amundsen (1872-1928), satset den da nyutdannede industridesigneren på mekaniske armbåndsur med en norsk twist. Som eneste norske aktør innenfor mekaniske armbåndsur, måtte den 25 år gamle Amundsen gå opp løypen selv.
– På den tiden var vi alene om å lage klokker i Norge, og vi ble møtt av en konservativ bransje. Samtidig opplevde jeg at det var forholdsvis enkelt å skille seg ut, både hva gjelder merkevare og produkt. Ideen var å satse internasjonalt med Amundsen-navnet og familiehistorien, som selve fundamentet i alt vi gjorde, forteller Jørgen Amundsen til Finansavisen Premium.
Etter å ha navigert seg frem til leverandører i både den tyske- og sveitsiske klokkeindustrien, ble den første ordentlige klokken med «Amundsen Oslo» printet på urskiven presentert i 2004. Som en liten ny aktør fra et land uten tradisjoner innen klokkeproduksjon, var utgangspunktet neppe det beste. Men det ferske norske hadde knekt koden for klokkeverdenens forkjærlighet til eksklusivitet og historiefortelling.
– Vi produserte et begrenset antall på 250 eksemplarer av «The Polar Timepiece», pakket dem i pulken, og trakk dem inn til Nordpolen. Der ble klokke nr. 001/250 gravd ned i en vanntett eske, før vi returnerte til sivilisasjonen med de resterende for salg. Vår tanke var å bevise at klokkene tålte de mest ekstreme temperaturer, noe vi mente var mer relevant enn den øvrige bransjens overdrevne fokus på vannresistens til hundrevis av meter, forteller Amundsen.
Tikket fortsatt
Tre år senere ble klokken funnet av en guttunge på en strand på Færøyene – og den tikket fortsatt. I en tid hvor global oppvarming begynte å bli et hett tema, fikk saken raskt internasjonal oppmerksomhet. Også den sveitsiske klokkeindustrien la merke til de driftige nordmennene, og den særegne klokken.
På ferden til Nordpolen navigerte Jørgen Amundsen og kollegaen Michael kun ved hjelp av klokken og solen. Erfaringen gav inspirasjon til den mekaniske komplikasjonen «Solar Navigation System», som ble introdusert med en ny modell i 2005.
Med det hadde noen herrer i bransjen sett alt de behøvde å se, og i 2007 ble Amundsen Oslo kjøpt opp av den sveitsiske luksusgruppen VGH SA, og slått sammen med klokkemerket Villemont.
Dette skjedde ute i klokkeverdenen
2000: Swatch Group kjøper klokkemerkene Glashütte Original og Jaquet Droz.
2000: Philippe Dufour presenterer den første "Simplicity".
2001: LVMH kjøper Bulgari.
2004: Jean-Claude Biver blir CEO for Hublot og lanserer "Big Bang".
2005: Nomos Glashütte starter egenproduksjon av urverk.
2006: Patek Philippe introduserer Nautilus ref. 5711.
2007: Richemont kjøper det sveitsiske klokkemerket Roger Dubuis.
2008: Moritz Grossmann blir etablert i Tyskland.
2009: Jean-Fréderic Dufour blir CEO for Zenith. Fire år senere blir han sjef for Rolex.
2010: Grunnlegger av Swatch Group, Nicolas G. Hayek dør 82 år gammel.
2010: Grand Seiko lanseres for første gang utenfor Japan.
Jørgen Amundsen ble med på flyttelasset, men oppholdet i urmakerkunstens vugge ble kortvarig. For første gang ble den ambisiøse norske satsingen offer for uforskyldt dårlig timing, med kollaps i de globale finansmarkedene høsten 2008. Som følge av finanskrisen ble Villemont begjært konkurs i 2009.
Så kom flere
Mens Amundsen Oslo var eneste norske klokkemerke ved oppstart i 2002, var antallet norske klokkemerker minst tredoblet ved reisens slutt. I 2007 etablerte Espen Saastad klokkemerket Alf Lie, basert på et nylig oppkjøp av den tradisjonsrike Oslo-baserte urmakerforretningen med samme navn. Som tredje generasjons urmaker ved familiens butikk, Saastad Ur i Porsgrunn, var Saastad ikke noe ukjent navn i den norske klokkebransjen. Rogalendingen Rune Bruvik, som egentlig er utdannet fysioterapeut, var på sin side et ubeskrevet blad da han entret markedet med Bruvik Fine Timepieces i 2009.
Totalt anslår Amundsen at det eksisterer cirka 800 Amundsen-klokker på håndledd og i klokkebokser rundt omkring i verden. Utsalgsprisene skal ha vært fra rundt 50.000 til 250.000 kroner – høye beløp for klokker, selv den dag i dag. Til tross for at eventyret om den norske ur-pioneren ble noe kortfattet, hersker det liten tvil om at Amundsens bragder var det første håndfaste beviset på at et norsk klokkemerke kunne ha livets rett.
De seneste årene har Jørgen Amundsen fokusert på det suksessfulle sportsmerket Amundsen Sports, hvor han er største aksjonær og daglig leder. Likevel utelukker han ikke et comeback i klokkebransjen.
– Vi har kjøpt rettighetene til Amundsen-klokkene tilbake, og har absolutt planer om å relansere merkevaren. Eksakt når, og i hvilken innpakning, vil jeg ikke si noe om – men grunnmuren vil være den samme.
