<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
+ mer
Fotograf Christian Houge vil utforske menneskets perverterte forhold til naturen. Derfor brenner han utstoppede dyr. Foto: Eivind Yggeseth

Brenner for dyrene

Fotokunstner Christian Houge setter sinnene i kok med brennende dyrehoder. Det er en provokasjon, men ikke slik folk flest tror, ifølge kunstneren.

Publisert 20. sep. 2019 kl. 09.32
Oppdatert 24. sep. 2019 klokken 11.18
Lesetid: 7 minutter
Artikkellengde er 1522 ord

Få emner engasjerer mer enn dyr. Få har lettere for å provosere. Og i en tid der ulvespørsmålet skiller by og land og pusekatter på internett har stor politisk sprengkraft, er Christian Houges utstilling «Residence of Impermanence» en dryppende brannfakkel.

– Jeg har en sterk tilknytning til disse dyrene. Jeg blir både interessert og dypt emosjonell på samme tid, sier Houge.

Det endelige resultatet av en brennende Kudu på tapet. Foto: Christian Houge

Iført skjorte, jeans og vernehansker strider han målrettet frem og tilbake mellom linse og objekt mens svetten pipler fra pannen. I hånden holder han en blåselampe og foran ham, et digert, brennende elghode.

Det må brenne riktig og fanges opp av kameraet i det nøyaktig det rette øyeblikket. Houge har ikke flere sjanser.

Rundreise

I seks år har han samlet utstoppede dyr fra hele verden. Han har fått, funnet og kjøpt hårete trofeer fra hele verden for godt over en million kroner og løftet dem ned fra folks vegger og loft.

Først fylte han sin mors loft. Deretter garasjen.

Denne vinterdagen kulminerer alt i et dyrisk inferno i et gammelt branntårn på Økern. I en eim av kjemikalier og støvete pels lyser flammene opp rommet når geit, bukk, vannbøffel, antilope og løve tar fyr og kollapser fra pidestallen som aske. Én etter én forkulles hodene montert på veggtapet mens det klikker frenetisk i kameralinsen på andre siden av rommet.

Etter seks år med samling satte Houge i gang med selve brenningen i det gamle branntårnet på Økern i fjor. Han hadde kun en sjanse på å få det til. Foto: Eivind Yggeseth

– Mange har bidratt til dette prosjektet. De føler at det har betydning og at de får være med på noe unikt i en ganske kjønnsløs verden, sier Houge.

Finansavisen Premium har fulgt Houges prosjekt over to år, fra nær fullendt samling, som statister til brenningen, til ferdig fotografi.

Lanseringen vakte stor interesse da bildene først ble stilt ut på Fine Art i Oslo, og nå vil han vise bildene frem for Skandinavia og resten av verden. Første stopp er Fotografiska i Stockholm.

– Jeg er ydmyk og takknemlig for å jobbe med dem. De er profesjonelle og de skal ha for at de tør å ta sjansen på et så konseptuelt prosjekt som dette, sier Houge.

Psykopat? 

Han vet godt at bildene mottas med delte meninger, men hevder det ikke handler om å provosere for oppmerksomhetens skyld. Derimot handler ifølge ham om å provosere frem  følelser.

Det har tatt lang tid å finne de riktige kjemikaliene for at det skal brenne riktig. Foto: Eivind Yggeseth

– Jeg er blitt kalt psykopat av noen, mens andre elsker det. Målet er å fremprovosere en emosjonell reaksjon.

Sympati? Nei, takk. Houge elsker reaksjoner og gjerne av alle typer. Kjedelig skal ingen anklage ham for å være.

– Jeg har lært meg å også sette pris på de som kaller meg psykopat, sier han.

« Jeg har lært meg å også sette pris på de som kaller meg psykopat »
Christian Houge, fotokunstner

Kunstprosjektet handler ifølge Houge om menneskets perverterte forhold til naturen og trangen til å beseire den. Enten i form av knuffing de siste hundre meterne på toppen av verdens høyeste fjell, eller måten vi behandler dyrene og naturen på.

Han mener dette manifesteres sterkest gjennom utstoppede dyr vi henge på veggen, som i hans øyne er en forlengelse av vårt eget ego.

Dernest mener han det ligger en sprengkraft i flammene som noe skapende og destruktivt og som kan gi nytt liv og aktualitet til et objekt vi har nedgradert til loft og museer.

Det er svulstig, eksistensielt og et stort fuck you til konservativ passivitet.

– Vi er en del av naturen, men dit vi er kommet nå, er ikke lenger et spørsmål om vi ødelegger vår egen art, sier han og fortsetter:
– Teknologi utvikler seg veldig raskt, og med så mye informasjon blir noe også blir fordummende og vi mister kontakten med oss selv, mener han.

Urmennesket

Houge har valgt dyr fordi de spiller en stor rolle i hans eget liv og fordi det er noe han mener alle kan relatere til. Han vil appellere til urmennesket i oss og bruke dyrene som en medium for å vise hva vi gjør med verden rundt oss.

I Houges forrige utstilling, «Shadow Within», var temaet den vel så eksplosive tematikken ulv. Om det Houge mener er misforstått dyr der han forsøkte å vise ulvens følelser og om hvordan vi mennesker kan speile oss i ulven.

Det er fair å si at Houge har sansen for dramatikk og motsetninger. Ting som provoserer, liv og død og emosjonene mellom dem.

Ulvemannen

Han forteller om en nær-døden-opplevelse og tett kontakt med ulven, men Houge kom levende fra det. For ham er ulven mer enn rovdyrene vi ser dem for og med «Residence of Impermanence» ønsker Houge igjen å poengtere hvordan mennesker grunnløst demoniserer og hensynsløst behandler andre arter.

– Vi har vokst opp med dyr alle sammen. Kanskje ikke direkte, men gjennom film, TV og teater. Det er få ting vi knytter oss sterkere til enn dyr, enten det er kosedyr, tegnefilm eller i underholdning, sier han.

Hvorfor han har valgt å brenne trofeene begrunner Houge med at det meste i menneskets utvikling endret seg da vi tok i bruk ilden. Det drev mennesket frem, men også bort fra naturen. Foto: Eivind Yggeseth

– Jeg har et personlig forhold til alle dyrene, så dette er ikke en protest sånn sett, men jeg mener kunsten skal invitere betrakteren inn og se seg selv i et større bilde. Jeg føler jeg viser dyret respekt og en slags verdighet ved å slippe det fri. Jeg vet ikke hva slags historie disse dyrene har har jeg kjøper dem på auksjon. Kanskje har de har ligget på et loft eller prydet hjemme til en troféjeger, sier han.

Respekt for dyrene

Hvorfor han har valgt å brenne dem, begrunner Houge med at det meste i menneskets utvikling endret seg da vi tok i bruk ilden. Som beskyttelse og varme, men som også satte i gang utviklingen som over millioner av år har distansert oss fra naturen.

– Vi utviklet oss veldig raskt etter vi oppdaget ilden. Det er veldig symbolsk for ødeleggelse, men også for skapelse og nye begynnelser. Det jeg gjør i prosjektet er syklisk, samtidig som jeg håper å skape dialog om noe mye større, sier han.

For ham handler det om respekt for de hundretusen dyrene som blir drept hver dag, artene som forsvinner, isbreene som smelter og havene som forsøples.

Han forteller at han lenge har vært på jakt etter en ulv han kan brenne, men har ennå ikke funnet den riktige. Ingen med blikket og kontakten han ønsker. Han ser på bildet av en kudu, en afrikansk bukk, som stirrer rett imot deg omkranset av flammer.

– Jeg føler at den på en måte tilgir meg, sier han.

Flammene gir ifølge Houge noe som er dødt og som går i forråtnelse gis nytt liv gjennom bildene og tar samtidig trofeene av markedet.

Om enn litt tilfeldig, har han hatt maks flaks med timingen. Amazonas brenner, verden hetes opp og Miljøpartiet de Grønne gjør i skrivende stund et brakvalg.

Mer kunstfoto

Samtidig har markedet for kunstfoto på vei opp. Finansavisen har tidligere skrevet om den verdenskjente fotografen Jimmy Nelson som selger en coffeetable-bok til 1.300 kroner stykket om verdens urbefolkninger som utryddes for å gjøre plass til det moderne samfunn. Hans mest verdifulle bilde gikk for 233.000 kroner i fjor. Houge selger sine for 60.000.

Det endelige resultatet av brenningen av en hunnløve. Foto: Christian Houge

Houge er ikke imot jakt, som alle de utstoppede dyrene er et produkt av, men retter et kritisk blikk mot forvaltningen av naturen. Hvordan Amazonas brennes ned for å gjøre plass til soya og kjøttproduksjon og problemene han mener bunner ut i overpopulasjon.

Imperialismen i flammer

Houge forteller at de fleste av dyrene er gamle og representerer en maskulinitet som stammer fra imperialismen, med store trofédyr som statuerer et eksempel på at mennesket er på toppen av næringskjeden. Og kanskje derfor faller de i smak hos flere av alfahannene som frekventerer Aker Brygge.

– Det er en maktdemonstrasjon at vi er på toppen av pyramiden. Men vi er i en nå inne i en antroposén tid, hvor naturen blir påvirket av menneskelig aktivitet. Man kan kanskje tenke at en Tesla hjelper, men vi kjøper oss fri uten å tenke over det.

Bildene har også fått oppmerksomhet langt utenfor Norge, og han er blitt bedt om å stille ut på California Museum of Photography, som ønsker å gjøre en utstilling i sammenheng med hvordan skogbranner påvirker landskapet og dyrene som lever der.

Houge er også avhengig av at utstillingen blir en suksess, for han levner liten tvil om at prosjektet har kostet ham dyrt.

– Det har krevet store investeringer og jeg har måttet låne mye penger for et prosjekt jeg har veldig tro på.

Det betyr derimot ikke at han har planlagt om å gi seg. Han har allerede utvidet samlingen med en flodhest og en diger puma. Og drømmen er å krone samlingen med et elefanthode til en halv million kroner. Men først må finne finansi

eringen.

– Mens jeg nå klargjør min neste museumsutstilling, er jeg igang med å kjøpe flere trofeer. Planen er å brenne videre.

<strong>Foto: Eivind Yggeseth</strong> (1 / 15)
Foto: Eivind Yggeseth