– Det er ikke rart president Roosevelt falt pladask for henne

Mange forbinder henne kanskje best med det ikoniske bildet av da hun vendte tilbake til Norge sammen med barna og Kong Haakon 7. Juni 1945, etter å ha vært politiske flyktninger i USA under 2. Verdenskrig. Til tross for å være moren til kong Harald, er det få som kjenner til kronprinsesse Märtha.

Da hun giftet seg med daværende kronprins Olav i 1929, ble den svenske prinsessen Norges kommende dronning. Alliansen ble et symbol på et godt vennskap etter unionsoppløsningen i 1905. Det var likevel aldri noen tvil om at den var basert på følelser, ikke politikk.

Kronprinsesse Märtha var slettes ingen gallionsfigur. Hun tok på seg mange oppgaver, og holdt flere taler, som nyttårstalene i 1946 og 1950 – noe som var svært uvanlig blant Kongehusets kvinner på den tiden. Da dronning Maud gikk bort i 1938, ble hun Norges førstedame. Hun ble imidlertid aldri dronning. Hun døde allerede i 1954.

– Både barna og ektemannen har fortalt at det var et stort tap for familien da hun gikk bort. Selv om det selvsagt var størst for hennes nærmeste, var det også et tap for monarkiet Norge, som mistet det som skulle bli landets neste dronning, sier kongehusekspert Caroline Vagle.

– Hun som allerede hadde vist seg som en svært klok, omsorgsfull og arbeidsom kronprinsesse. I stedet måtte kong Olav stå i ensom majestet i hele sin periode som monark.

– Mytisk figur

I NRK-satsningen «Atlantic Crossing», som har premiere 25. Oktober, tar regissør Alexander Eik for seg kongefamiliens dramatiske flukt fra nazistene, med kronprinsesse Märtha i sentrum av historien. Eik forteller at det begynte som ren nysgjerrighet for de sensasjonelle ryktene om at hun hadde et intimt forhold til president Franklin D. Roosevelt.

– Bakenfor disse ryktene åpenbarte det seg en historie som etter min mening overgår det meste av norsk krigshistorie. Kongefamiliens flukt fra nazistene brakte kronprinsessen til episenteret av verdensmakten, Det hvite hus, der hun fikk innflytelse på den eneste personen som kunne redde de allierte; den amerikanske presidenten, sier han og fortsetter;

– Gjennom store prøvelser trådte hun ut av sin beskyttede tilværelse og vokste til å bli en uformell politisk maktfigur i Washington. Hun var med på å endre krigens kurs.

Eik og medforfatter Linda May Kallestein har kombinert seks års research med gullgraver- og detektivarbeid, og diktet historien ut ifra hva de mener er sannsynlige scenarioer - tro mot de historiske rammene.

– Hva tror du er grunnen til at hun stadig fascinerer, så mange år etter sin død?

– Kronprinsesse Märtha er dronningen vi aldri fikk. Hun som døde så altfor tidlig og etterlot seg et enormt tomrom i det norske kongehuset. Men offentligheten vet egentlig ikke så mye om henne.

– Hun var svært privat og trivdes ikke i rampelyset. Det lille som er skrevet om henne, er skildret på behørig avstand, av folk som ikke kjente henne personlig. Så hun fremstår som noe av en mytisk figur.

Myk makt

Da andre verdenskrig brøt ut i Norge, tok kronprinsesse Märtha med seg de tre barna først til Sverige, så videre til USA etter invitasjon fra president Roosevelt, som hun og kronprins Olav hadde blitt venner med under et lengre besøk i 1939. Her levde de skilt fra sin ektemann og far, som var i London med kong Haakon.

– På plass hos presidenten arbeidet Märtha iherdig for norske interesser, og det nære vennskapet til presidenten bidro til å gi henne gjennomslag. Ryktene vil jo ha det til at forholdet mellom den norske kronprinsessen og den amerikanske presidenten var noe mer enn bare et vennskap, sier Vagle.

Dette mener imidlertid historiker Trond Norén Isaksen å avkrefte i sin bok «Kronprinsessens krig, den sanne historien om kronprinsesse Märtha og Franklin D. Roosevelt». Her mener han at ingenting tyder på at de hadde et forhold, men at hun heller hadde et hemmelig politisk oppdrag, forteller Vagle videre.

– Det er uansett ingen tvil om at kronprinsessens faktiske innsats for Norge i USA gjorde inntrykk på folket, og at hun ble desto mer populær her hjemme.

Under krigen gjorde hun offisielle besøk, holdt foredrag og taler, og bidro med hjelpesendinger og flyktningarbeid mens hun var i USA. Alexander Eik forteller om en empatisk menneskekjenner, som kunne fremstå som mild og vennlig, men med stor evne til å oppnå det hun ville ved å benytte «myk» makt.

– I samtaler med president Roosevelt kunne hun snike inn temaer som hun ville at han skulle ta stilling til, og på slutten av samtalen få ham til å tro at det var hans egen idé. Kort sagt: Godhjertet og sosialt intelligent, sier Eik.

– Det er ikke rart president Roosevelt falt pladask for henne. Under krigen var det antakelig ingen annen person presidenten tilbrakte så mye tid med, utenom arbeidet, enn kronprinsesse Märtha. Dette var den norske konge og regjering i London meget klar over, og en slik unik sjanse til å få presidentens øre, lot de selvsagt ikke gå fra seg.

Lite bevart garderobe

På fotografier av kronprinsessen var hun alltid ulastelig antrukket i moteriktige pelskåper, reveboaer og hatter, som var et varemerke for henne. Og som krigsflyktning i USA brukte hun ofte en brystnål i rubiner, diamanter og smaragder i rødt, hvitt og blått, formet som det norske flagg. Men i dag er garderoben hennes nærmest svøpt inn i et mystisk slør.

Kun et lite utvalg pelser, i tillegg til flaggnålen fra tiden i USA finnes i De kongelige samlinger.

– Det er dessverre lite av kronprinsessens stilige garderobe som er bevart, derfor vet vi også lite om hvem som faktisk laget klærne hennes. Mye tyder likevel på at hun i senere tid fikk sydd det meste i Norge, og at Molstad var en viktig leverandør. Akkurat som de var for dronning Sonja da hun giftet seg inn i familien, sier Caroline Vagle.

– Kanskje så ikke kong Olav og de rundt ham verdien av å ta vare på det? I dag er jo gjenbruk og motehistorie viktige faktorer, men det var kanskje ikke like aktuelt den gang.

Fire av kronprinsesses kjoler har tidligere vært utstilt på gamle Kunstindustrimuseet. Heller ikke Nasjonalmuseet vet helt sikkert grunnen til at så få av hennes plagg er blitt bevart for ettertiden.

– Det har blant annet med tidsaspektet å gjøre, og at hun aldri ble dronning. Situasjonen i landet i årene etter krigen, før hun døde, var spesiell. Det var knapphet på alt, og klærne ble brukt på en helt annen måte enn i dag. Det er naturlig å tenke seg at noe ble sydd om, kronprinsessen var jo opptatt av søm. Noen av antrekkene hennes ble muligens gitt til døtrene hennes, sier Anne Sommerin Simonnæs, kurator ved Nasjonalmuseet.

Kostymedesigner Karen Fabritius Gram har i samarbeid med danske Charlotte Moe stått for kostymene i «Atlantic Crossing». Gram har brukt mye av researchen sin fra filmen «Kongens Nei» til serien.

– Jeg tror nok mye ble igjen i Amerika da de reiste tilbake. Det kan jo også hende at Slottet ikke hadde kapasitet til å ta vare på så mye etter henne. En mulig forklaring kan være at hun aldri ble dronning.