+ mer
KLOSSER HOS VIGELAND: Kunstneren Per Kristian Nygård stiller ut installasjoner bygd i lecablokker og tujahekker på Vigelandmuseet fra 24. september. Foto: Nicolai Giil

Lecablokker inntar Vigelandmuseet i Per Kristian Nygårds utstilling «Formenes økonomi»

Billige og folkelige materialer utgjør kunsten i ny utstilling, blant Vigelands skulpturer på Frogner.

– Økonomi kan på mange måter bli mer abstrakt enn kunst, sier Svartlamoen-kunstner Per Kristian Nygård. 

Han står i en av de monumentale hallene på Vigelandmuseet i Oslo. Store, hvite og nakne skapninger, utformet av selveste Gustav Vigeland, ruver opp til takhøyden. Selv er Nygård ikledd plasthatt og snekkerbukse. 

Den siste uken har han og et knippe hjelpere konstruert fire byggverk – eller installasjoner om du vil – i og utenfor museet. Ikke i marmor som Vigeland selv gjorde, men med matte lecablokker og eviggrønne tujahekker. Norgesfavoritter i bygg og hage respektivt.  

MULTIKUNSTNER: Per Kristian Nygård (f. 1979) er blant annet kjent for sine krysninger mellom arkitektur og kunst. Foto: Nicolai Giil

– Hvorfor?

– Valget av materialer representerer tanken om at effektivitet er viktigere enn håndverk. Det er et økonomisk paradigme at arbeidskraft er dyrt og materialer så billig. 

Funksjon over estetikk altså. 

– Tujahekker på Frogner?

– Det kom en dame forbi mens vi plantet hekken utenfor museet. Hun lurte fælt og spurte «kunne dere ikke ha plantet noe penere i stedet? En eik, for eksempel!»

Per Kristian Nygård

Norsk kunstner, født i 1979. Utdannet ved Kunsthögskolan i Malmö. Hans verk tar mange former, blant annet gjennom installasjoner, arkitektur og grafikk. Bor og jobber i Trondheim. 

Blant annet kjent for å ha fylt et rom med jord og gress (Not Red But Green), utsmykning av rådhuset i Bodø og et eksperimentelt boligprosjekt på Svartlamoen i Trondheim. 

Aktuell med utstillingen «Formenes økonomi» på Vigelandmuseet, som varer fra 24. september til 14. februar. 

Ikke et kapitalistisk spørsmål

Kunstneren rusler rundt en av sine installasjoner, en massiv, grå blokk bestående av omtrent 900 individuelle lecablokker som er limt sammen – den første du støter på om du går gjennom utstillingen. Verket er uten noen form for utsmykking, sett bort ifra en ørliten rundbuet åpning nederst ved gulvet.

– Jeg utforsker på en måte hvordan monumentalitet, som Vigeland var kjent for, ville sett ut i dagens samtid.

MONUMENTAL KONTRAST: Nygårds utstilling «Formenes økonomi» er rom i rom med Gustav Vigelands skulpturer. Foto: Nicolai Giil

– Egentlig liker jeg ikke å forklare tolkninger for mye. Kunst kan være politisk, men jeg vil ikke være politiker, fortsetter Nygård og hinter om at dette ikke nødvendigvis handler om å sette spørsmålstegn ved kapitalisme. 

Utstillingen har fått navnet «Formenes økonomi». 

– Å bygge dette har vært litt som en aksje. Ingen visste hvordan det ville se ut til slutt, fordi de er spesialbygget til rommene i Vigelandmuseet. Det er utfordrende å stille ut her, da bygget er fredet. Vigelandmuseet er noe av de flotteste utstillingsrommene vi har, men også de mest kompliserte. Monteringsprosessen har vært veldig intens. 

Vigelandmuseet

Skulpturmuseum på Frogner i Oslo. Bygningen ble oppført i 1920-årene av Oslo kommune, og fungerte frem til 1943 som Gustav Vigelands bolig og atelier.

Tanken var at det etter hans død skulle bli museum, hvilket det åpnet som i 1947. I dag viser museet en fast samlingsutstilling, og skiftende utstillinger med tredimensjonal kunst.

Vigelandmuseet har 13 utstillingssaler, er tegnet av den norske arkitekten Lorentz Harboe Ree (mannen som blant annet stod bak Narvesens små aviskiosker) og er et prakteksempel på nyklassisistisk monumentalarkitektur. 

Vigelandmuseet og Store norske leksikon

Selv beskriver museet beskriver utstillingen slik: «Som tittelen indikerer utforsker Nygård nettopp forholdet mellom økonomi og form, og hvordan økonomien er med på å legge premissene for utformingen av våre omgivelser.»

Den forhatte tujaen

I andre enden av Vigelandmuseet står resten av kunstverkene Nygård har konstruert. I et rom en rekke trappeinspirerte installasjoner i lecablokker. I det andre en stor sylinderformet skapelse bygget i u-blokken.

– Trapper fascinerer meg. Jeg stopper gjerne opp ved dem når jeg er ute på tur. Trapper er som skulpturer, og kan være det eneste som står igjen etter et gammelt hus – som en siste rest av en historie, og alle er forskjellige. 

– Hva med tujaen?

– Hekken gir ikke mening, og derfor skaper den reaksjoner. Et slikt element gør at det skjer noe med folks forventninger til offentligheten og får dem til å tenke, sier kunstneren, som i tillegg til kunsthøyskolen har vært innom arkitektutdannelse.

IKKE BARE Å HENGE OPP PÅ VEGGEN: Det har tatt over en uke å bygge de tre forskjellige installasjonene av leca og u-blokker, forteller Nygård. Bygningen på bildet består av omtrent 900 lecablokker. Foto: Nicolai Giil

Han peker ut gjennom vinduet, mot tujahekken som for øyeblikket står i pøsregn. Reaksjoner slik som den forbigående damens kommentarer på hekkinstallasjonen synes Nygård bare er en god ting.

Vigelandmuseet melder at utstillingen kan tolkes som en kommentar på boligpolitikken i Norge. 

«Formenes økonomi» er åpen fra 24. september, frem til februar 2021. 

Premium
Kunst