+ mer
SOLGTE FOR 17 MILLIONER DOLLAR: Verket The Cube av «Pak», som var en del av salget som endte på en totalpris tilsvarende 141 millioner kroner. Solgt av Sotheby's i april.  Foto: Pak / Sotheby's

NFT-kunst tar av på auksjon

Nå til dags er mye internettoppmerksomhet fokusert rundt tre bokstaver: N, F og T. Og kunst. Dette er vårens triggerord, og pengene sitter løst. 

Det er mye prat om såkalte «non-fungible tokens» om dagen.

Enkelt forklart: en NFT er et digitalt eierskapsbevis knyttet til en digital ting. Den digitale tingen kan være alt mulig rart. For eksempel en video, et bilde eller en tekst – en hvilket som helst digital fil eller idé. Teknologien er knyttet til blokkjeden– en del av krypto-sfæren. Det skal gjøre det mulig å identifisere eier og proveniens ved hvert spesifikt kunstverk. 

Altså, om du leser «NFT-kunst» handler det ikke nødvendigvis om fysiske Picasso-malerier. I stedet kan du kjøpe eierskap av et digitalt eksemplar av Twitter-sjefens første tweet – for eksempel. Ja, noen betalte 2,9 millioner dollar for å kunne si at de eier Jack Dorsets første ord på den sosiale platformen. Du kan også kjøpe et foto av supermodellen Emily Ratajkowski, som hun nå auksjonerer bort som et stikk til folk som bruker hennes bilder uten tillatelse. 

PÅ SKJERMEN: NFT-kunstverket «REPLICATOR» fra kunstneren Micah Dowbak, solgt hos Phillips for over 4,1 millioner dollar i april. Foto: Michah Dowbak / Phillips

Her er et annet eksempel: Youtube-karakteren Jake Paul auksjonerte nylig ut et digitalt spillkort av seg selv, hvor vinnerbudet endte opp på 830.000 kroner. 

Om du imidlertid lener mot litt mer tradisjonelle kunstformer har flere etablerte kunstnere også kastet seg på denne hippe og moderne trenden. Norske Pøbel er en av dem. 

KRYPTOKUNSTNER: Micah Dowbak går også under navnet «Mad Dog Jones». Foto: Micah Dowbak / Phillips

69 millioner dollar

Prisene kan være nokså høye. Et stykke NFT-kunst laget av den kanadiske multi-disiplinære kunstneren Michah Dowbak (han går vanligvis under artistnavnet «Mad Dog Jones») solgte for hele 4,1 millioner dollar hos Phillips i april. Det var første gangen auksjonshuset solgte en NFT. Betalingen kunne enten gjennomføres i amerikanske dollar eller kryptovalutaen Ether. 

Dowbaks kunstverk, presentert under tittelen «Replicator», er ekstra finurlig og viser hvordan denne nye formen skiller seg ut. Ikke bare fordi den er en digital NFT. Motivet er en gammel kopimaskin, og filen er programmert slik at den produserer et nytt kunstverk hver 28. dag. Kunstverket kan selges, men da tilfaller alle de neste kunstverkene kopimaskinen produserer den nye eieren. 

Et par flere eksempler: I mars solgte Christie's et digitalt kunstverk med medfølgende NFT for over 69 millioner dollar. Verket var en collage av tusenvis av bilder fra kunstneren «Beeple». Auksjonshuset Sotheby's hadde også sitt første NFT-salg i april, gjennom et samarbeid med kunsteren «Pak». Salget endte på 17 millioner dollar. 

Hva synes kunstrådgiverne?

– Har kundene deres vist noen interesse for NFT-kunst?

– Vi har foreløpig ikke fått mange henvendelser fra norske samlere om kjøp av krypto-kunst. Men at den internasjonale interessen for denne kunstformen er stor er det ingen tvil om, sier Anette Krosby i Brundtland & Krosby, som også er representanter for Sotheby's i Norge.

EKSPERT: Anette Krosby (til høyre) er kunstrådgiver i Brundtland & Krosby, som også representerer auksjonshuset Sotheby's i Norge. Foto: Eivind Yggeseth

– Vi ser at krypto-kunst er den delen av kunstmarkedet som for tiden vokser raskest i verden, og det er helt naturlig at både vekst og priser skaper enorm interesse og forventinger. Samtidig er det ikke tvil om at denne kunstformen bør anses som svært risikabel, og at det er mye spekulasjon ute og går her, poengterer Krosby. 

Noen kunder har også utvist skepsis til auksjoner hvor det må betales med kryptovaluta, hvilket for mange fortsatt er litt fremmed, ifølge Krosby. 

Kunstrådgiveren sammenligner krypto-kunst med andre kunstformer som ikke nødvendigvis kan henges opp på veggen i stuen. 

– Det blir veldig interessant å se hvordan man vil vurdere krypto-kunst fremover. Kanskje vil man om få år anse denne kunstformen like naturlig som video- og performance – som jo også er kunstformer som svært lenge strevet med å bli ansett som kunst av det etablerte kunstfeltet. Men det er altså for tidlig å konkludere.

Hva synes museer?

Vi spurte Nasjonalmuseet om de kunne tenkt seg å kjøpe NFT-kunst til sine samlinger.

– Vi følger alltid med på det nye som skjer, men vi har ikke gått til innkjøp av NFT-kunst så langt. Ser vi etter hvert at det er noe som kunne være interessant for oss, så er det ikke umulig at vi går til innkjøp, sier Nasjonalmuseets samlingsdirektør, Stina Högkvist.

Hva mener de mer tradisjonelle kunstnerne?

Vi spurte den frittalende billedkunstneren Jan Christensen om hans tanker rundt kryptokunst. Kunstnerskapet hans varierer mellom maleri, installasjon, skulptur og fotografi.

– Finnes det problematiske aspekter ved den nye teknologien i dine øyne?

– En helt konkret ting er hvordan man skal legge opp for moms ved videresalg og kunstavgift ved førstehåndssalg. For kunst i alle sammenhenger er det satt opp slik, og som i alle andre sammenhenger bør dette skattlegges riktig. Det kan man gjøre er å legge opp for en mulighet for skattlegging i selve algoritmen til NFT-en. Det vil nok profesjonelle tilbydere utvikle tokens for etter hver. I tillegg kan man programmere inn rotayalties til kunstneren. Det er det som er så genialt med blokkjeden, og så enkelt fungerer smartkontrakten.

KUNSTVETERAN: Kunstner Jan Christensen. Foto: Nicolai Giil

Christensen kan godt tenke seg å benytte seg av NFT i fremtiden.

– Det er jo noen som selger NFT hvor det også medfølger et fysisk kunstverk i tillegg til det digitale. Det er absolutt et kapittel i fremtiden vår. Jeg liker det at du kan spore et kunstverk via blokkjeden, i stedet for å bare ha en papirkvittering. Det er med på å skape transparens i et kunstmarked som egentlig er ganske lite transparent.

Selv om noen NFT-verk drar store summer mener han at det tradisjonelle kunstmarkedet er parallelt til NFT, og at pengene derfor ikke vil forsvinne fra derfra.

– Den nye teknologien blir en utvidelse, pengene forsvinner ikke fra det tradisjonelle. Det nye publikumet er NFT-kyndige og interesserte, med en helt annen rekkevidde. Det kan være bra for nye kunstnere. Som norsk kunstner har du en viss rekkevidde, men som NFT-kunstner har du umiddelbart et internasjonalt marked, og i blokkjede-scenen er det mye nye penger, hvor folk har tjent mye penger raskt. Og de pengene tror jeg folk har lettere for å bruke.

Hva med NFT-kunstnerne selv?

Danske Rasmus Stride bor i Oslo og solgte sin første NFT i februar. Tidligere har han jobbet med video og animasjoner. Blant annet har han laget innholdet som spiller på backdropet (en gigantisk digital skjerm) fra scenen til artistene på Roskilde-festivalen. I 2019 sa han opp jobben som prosjektleder for et designkontor og flyttet til Berlin for å følge kunstnerdrømmen.

RASMUS STRIDES NFT-KUNST: Dubreuille in space. <strong>Foto: Rasmus Stride</strong> (1 / 3)
RASMUS STRIDES NFT-KUNST: Dubreuille in space. Foto: Rasmus Stride

– Jeg trengte å utfordre meg selv. Der prøvde jeg å finne mitt uttrykk. Da corona rammet reiste jeg tilbake til Norge og ga meg selv ett år til å bare studere kunst, for å fokusere hundre prosent på det.

– Er dette et område hvor det er enklere for nye kunstnere å slå igjennom?

– Hvis man har en stil som er rettet mot dette, altså digital kunst, illustrasjon, video eller 3D-modellering, tenker jeg det er enklere å slå igjennom med NFT. Det er helt klart at de etablerte ikke har samme makt i dette området som i de mer tradisjonelle. Som en relativt ny og ung kunstner gir deg mer mening for meg å forsøke å ta saken i egen hånd her, i stedet for å drive med søknader til Kulturrådet for eksempel.

Stride påpeker at markedet for NFTer alleredere har endret seg litt, da mainstream aktører som de store auksjonshusene nå også har begynt å spille ball. 

FERSK NFT-KUNSTNER: Danske Rasmus Stride. Foto: Rasmus Stride

Noen kommentarer har spekulert i at trenden dog kan være en slags boble. 

– Ja, det er litt substans i det. Spørsmålet er hvordan vi skal benytte denne teknologien og hvordan applikasjonen blir i fremtiden. Er det kult å vise NFT-kunsten din frem på en telefon, eller skal du ha det på en digital skjerm på veggen, hypotiserer Stride.

Hvordan eierskapet materialiserer er med andre ord fortsatt litt i luften, ifølge kunstneren. Stride forteller at det fortsatt er fysiske postere han tjener mest på.

– Kunstsamlere og investorer er de som virkelig viser interessert i NFT-en. Samt folk som jobber innenfor kulturbransjen.

Men hvorfor snakker «alle» om NFT?

– Jeg tror det kanskje er fordi det er litt vanskelig å forstå. Et slags nytt paradigme, hvor det er nye muligheter for folk som er interessert i finans, og i forhold til det norske markedet er jo mange gale etter å investere i aksjer. For folk som vil investere tror jeg det økonomiske aspektet kommer først. Så oppdager de kunstneriske kvaliteter etter hvert, tenker jeg. For min del har det ikke tatt helt av enda, avslutter han. 

Stride stiller seg positiv til Christensens forslag med å bygge inn for royalties og skatteaspekter i smartkontraktene til NFT-ene. Kunstavgiften gjelder for omsetning av kunst med salgspris over 2.000 kroner. Selv har Stride solgt sine verk for under dette beløpet sålangt. 

Premium
Kunst