+ mer
BLANT KUNSTEN: Kari Ane Golf er gallerileder ved Galleri LNM. Hun ønsker å nå ut til de nyetablerte ved å la de låne med seg kunst hjem. Foto: Eivind Yggeseth

Leie kunst fremfor å kjøpe?

Artotekene moderniseres, noe som gjør kunst på veggen hjemme enklere, gøyere og med langt mindre risiko.

Publisert 1. juli 2021 kl. 19.39
Lesetid: 6 minutter
Artikkellengde er 1319 ord

– Det er nok en trend i tiden. Varene vi handler skal være kortreist, de skal være ekte og bærekraftig. Noe kunst kan være.

Gallerileder ved Galleri LNM Kari Ane Golf snakker om hvorfor hun tror en ny og yngre målgruppe har funnet veien til kunstsfæren. Hun rister på hodet når spørsmålet om det er en sammenheng med pandemien dukker opp. Dette er en trend hun har bitt merke i lenge før mars i fjor. Da Galleri LNM fikk økonomiske midler fra Kulturrådet, lanserte de tjenesten Tjuvlånt sammen med kommunikasjonsbyrået Anorak. Pilotkonseptet går ut på at mannen i gata kan låne kunst til hjemmet fra galleriet. Håpet er å kunne utvikle og prøve ut nye metoder og modeller for synliggjøring av visuell kunst. I løpet av det siste året har flere aktører kastet seg på banen. Nå skal det bli lettere å pynte veggene hjemme.

Sikter seg inn på nyetablerte

For mange virker kunstverden som en hard nøtt. Det er et stort steg å gå fra å være nysgjerrige til å faktisk handle. Hva man skal se etter og ikke minst hvor man skal begynne er det ikke lett å finne svar på. 

GALLERILEDER: Kari Ane Golf ved Galleri LNM. Foto: Eivind Yggeseth

– I hovedsak tenker vi å nå ut til nyetablerte. De som har kjøpt sin første bolig, eller som har tjent opp penger som de ønsker å investere et sted. Jeg ser for meg at vi treffer aldersspennet mellom 25-50 år, sier Golf.

I dag finner man kunstnere som Ole Martin Lund Bø, Frederick Arnøy og Ina Bache-Wiig på utlånssiden til galleriet. Prosjektet skal senke terskelen inn på kunstscenen, og skal samtidig utvide kunstneren og galleriets synlighet. 

– Vi ønsker å ufarliggjøre det første steget. Da handler det om å finne nye metoder for å åpne opp kunsten for flere mennesker.

– Hvorfor er det så viktig å nå ut til flere?

– Jeg har jobbet med kunst i mange år, og setter pris på det selv. Det å ha fine, interessante og utfordrende ting rundt seg gjør hodet mer levende. Det er en viktig del av det å vokse opp. Fra man starter og tegne og til man skriver løkkeskrift på skolen – det er videreutvikling av det estetiske. Kunst får i gang en tankeprosess, sier gallerilederen, og kjenner selv at hun ønsker at folk skal få like god nytte av kunsten som hun selv har gjort, og gjør.

Digitale flater

Koronapandemien har uten tvil normalisert digitale visninger, nettauksjoner, nettsalg og AR-løsninger, og har for mange resulterte i mersalg. Ikke minst nye interessenter, som Golf var inne på. Selv om interessen har vært der før pandemien, har det på mange måter vært enklere for blant annet millenniumsgenerasjonen å oppdage kunst ved hjelp av digitale flater. Det verdensledende auksjonshuset Christie’s beskriver nå en ny æra. Mellom mars og august i fjor solgte det rundt 8.000 verk på nett, der 34 prosent var nye kjøpere – unge kjøpere som er godt kjent med skjermshopping. Kunsthistorikeren Silje Sigurdsen, som også driver kunstkanalen Kunzt, mener man ikke skal undervurdere samler- og sankerinstinktet som ligger dypt i mennesket. 

– I dag er det rom for å prøve mer, ble kjent med ting og omgivelser, og man har et overskudd til å kjenne på andre behov, som for eksempel behovet for kunst. Jeg tror vi trenger en annen stimuli i hverdagen, en stimuli som er mer visuell og intellektuell. Her kan kunsten fungere som en god løsning på kløen, sier Sigurdsen.

– Jeg føler det er litt klisjefylt å bruke ordet millenniumsgenerasjonen, men det er akkurat denne målgruppen vi treffer best. De som er opptatt av kvalitet og identitet, sier Christian von Hanno, medeier og gründer av kunstappen Atelier.

I ØYE HEGNARS ATELIER: Christian von Hanno (til høyre) er gründer, og sammen med kunstner Mikael Øye Hegnar (til venstre) står han bak tjenesten og appen Atelier. Nå er Atelier i oppstartsfasen rundt å etablere en abonnementstjeneste for kunst, og idéen utviklet de sammen med Markus Eckbo Endresen og billedkunstner Ruben Steinum Foto: Eivind Yggeseth

App-ideen dukket opp en dag da han var på besøk i atelieret til billedkunstneren Mikael Øye Hegnar. De snakket om hvor utilgjengelig kunst er. Ikke minst atelierene publikum aldri besøker. Sammen med Markus Eckbo Endresen og billedkunstner Ruben Steinum utviklet de ideen om å korte ned avstanden mellom publikum og stedet der kunsten lages – en digital plattform for kunstnysgjerrige. Gjennom appen kan man bla gjennom kunst fra over 500 profesjonelle kunstnere som selv laster opp verk til salgs. Der kan man følge kunstnere man liker, som igjen kan invitere til visninger og salg både på nett eller på private atelierer. Han konstaterer at det i dag er desto viktigere for kunden å kjenne tilknytning til kunstneren.

– Det er kombinasjonen mellom det fysiske og digitale i møte med kunsten som gjør oss unike. Ved å la befolkningen oppsøke kunsten der den lages legges det til rette for et spennende og lavterskelmøte mellom kunstnerne og publikum, sier Hanno.

Atelier er nå i oppstartstartfasen av et kunstabonnement, med støtte fra Innovasjon Norge, som lar privatpersoner og bedrifter abonnere på kunst direkte fra kunstnerne. Man kan nå abonnere på et eller flere kunstverk i en periode før man bestemmer seg for å kjøpe det, eller bytte ut kunstverket med et annet. Maiken Stene og Bjørn Båsen er to av kunstnerne man kan sikre seg på veggen for 290 kroner i måneden. 

– Vi håper dette vil få flere til å ta sine første steg inn i kunstmarkedet og i det lokale kunstmiljøet. Dette er blant annet for å senke terskelen for flere å tilegne seg kunst, sier Hanno.

STORT UTVALG: Over 500 kunstnere laster selv opp sine kunstverk i appen til Atelier. Foto: Eivind Yggeseth

Gjort før

Å leie eller låne kunst er ikke et nytt fenomen. En gruppe tyske kunstnere var først ut på 1900-tallet, ikke overraskende grunnet et økonomisk krakk. De begynte med utleie av ulike verk mot et gebyr. De første artotekene i Norge kom på 50-tallet. Kunst på arbeidsplassen (KpA) ble lansert av kunsthistoriker Harry Fett, og eksisterer den dag i dag. 

KpA leier ut variert kunst til arbeidsplasser over hele Norge, og har en samling på over 6.000 verk. Da dette var nytt, ble medlemsorganisasjonen etablert for nettopp at kunsten skulle ut til folket, blant annet for sosial utjevning. Ikke minst for at kunst og kultur var oppløftende etter krigen – man var sulten på nye inntrykk, håp og glede. Etter koronapandemien rammet Norge, har man kanskje havnet der igjen – at man trenger noe nytt. Nedstengte kontorer landet rundt resulterte i flere oppsigelser hos KpA, da hjemmekontoret mer eller mindre tok over i lang tid. 

Stor interesse

I dag tilbyr KpA grafikk av blant andre Kjell Erik Killi Olsen, Ørnulf Opdahl og Marianne Heske til hjemmekontoret for 2.500 kroner pr. verk – en ny mulighet for å få kunsten ut. 

– Dette er et tilbud som kommer til å bestå, da vi ser at det er stor interesse, samt at hjemmekontoret er en permanent løsning for mange. Etter mange år på markedet tror vi at KpA har bidratt til å stimulere interessen for visuell kunst, sier Ingrid Wisløff Aars, som er daglig leder. 

Hun mener man kommer mer naturlig i kontakt med kunst i dag, siden verden er blitt mer visuell, noe som igjen treffer den yngre målgruppen. Hun ser at interessen for kunst har økt betraktelig sammenlignet med bare for noen tiår siden.

– Kunst har gått fra å være et prosjekt for eliten, til å bli noe flere engasjerer seg for, og som på toppen gir tilgang til en kulturell kapital som mange synes å være opptatt av, forteller hun, og tilføyer at KpAs målgruppe ønsker å holde seg oppdatert på nye tendenser innen kunst og kultur generelt. 

– De yngre bidrar til å sette standarden – også når det kommer til kunst.

Kilder: Christies.com og kpa.no.