Lunsjguiden: En unødvendig nykommer

Drosjesjåføren er sur. Han roter det til for seg selv på byggeplassen på Hasle. Han finner riktig vei, men klager over manglende nummerering på bygningene. Frem og tilbake, frem og tilbake mens han mumler ukvemsord og taksameteret går. Short klarer ikke å skjule sin irritasjon, ringer Hasle Linie Gastropub og ber om hjelp.

– Dere skal gå inn der det står Vinslottet. Der finner dere oss.

Vinslottet viser seg å være et kjøpesenter som inneholder butikker som Synsam, Claire, Auster, Spar og Apotek 1 - og nabolagsrestauranten Hasle Linie Gastropub. Og all byggeaktiviteten vitner om et nabolag som kan bli riktig så stort.

Godt førsteinntrykk

Duoen ser seg uinspirert rundt på senteret som åpnet i slutten av oktober og setter kursen mot gastropuben. Førsteinntrykket er at restauranten er kjempestor og likevel hyggelig. Flere gasspeiser og ulike sittegrupper trekker frem smilet hos begge to.

De velger seg et vindusbord med utsikt til en brakkerigg, en skolegård og godt utvalg av bygg- og anleggsarbeidere.

En svensk servitør kommer slentrende med to menyer og blir borte. Lenge. Menyen er rikholdig, og Short klarer ikke å bestemme seg for om hun vil ha sesongens suppe (presenteres av din servitør) eller kyllingsalat. Long er i det eksperimentelle hjørnet og klinker til med spisekartets dyreste rett, en plantebasert burger med ølkaramellisert løk og blåmuggost til 234 kroner.

– Hva er sesongens suppe? spør Short.

Det aner servitøren intet om og blir borte igjen. En blid stedfortreder dukker opp og forteller at det er jordskokksuppe før også hun forsvinner.

Den kunnskapsløse svensken kommer tilbake og råder, på forespørsel, Short til å velge kyllingsalaten.

Ekkel kylling

22 minutter senere dukker maten opp. Shorts salat, med spekechips, brokkoli, reddiker og urtemajones ser fargerik og frisk ut. Den medfølgende hvitløksbruchettaen likeså. På motsatt side av bordet er det ikke like mye velstand. Den kjøttløse pucken av en hamburger ser dørgende kjedelig ut. Som om den skulle spises av et ekstremt kresent barn som ikke liker noe som helst. Ikke et salatblad, en tomat eller noe annet med farge er å se.

– Dette ser så trist ut at jeg får lyst til å ta et bilde - til skrekk og advarsel, sier Long med nedovermunn.

Salatspiseren er lykkelig en liten stund; varm bruschetta med stekeskorpe. Nam! En spennende urtemajones, reddikene i delikate skiver og sprø hjertesalat. Så tar Short en bit av kyllingen. Katastrofe overtar for entusiasmen.

– Den smaker som de butikk-grillede kyllingene uten skinn. Dette var på grensen til ekkelt, sier hun og vipper en bit over til Long som pliktskyldigst smaker:

– Enig. Det var kjedelige greier, konkluderer hun og lar halve kyllingbiten ligge på kanten av tallerkenen.

Merkelig kjøtt

Long fortsetter å spise av sin kjøttfrie burger.

– Jeg har aldri smakt dette før, men nå har jo til og med Burger King lansert hamburgere uten kjøtt, sier hun og ser tankefull ut mens hun tygger.

– På en måte er jeg imponert over at en burger uten kjøtt faktisk kan smake litt som kjøtt, men kanskje blir jeg lurt av den kraftige smaken av blåmuggost. Samtidig kan jeg konkludere med at pommes fritesen er det som smaker best. Dette er på ingen måte verdt den høye prisen. I tillegg er denne kjøttfrie pucken jo knøttliten.

De to avstår fra kaffe og dessert. De er sikre på at de ikke vil oppsøke nabolagsrestauranten i asfaltjungelen igjen.

– Men den kvinnelige servitøren var virkelig hyggelig da vi skulle gå. Det er jo ikke hun som får terningkast to. Det er hennes svenske servitørkollega og kokkene, understreker Long.

For flere lunsj-anmeldelser, klikk her