Kun beliggenheten er Gangnam style

– Koreansk? Sånn Gangnam style? spør Long da Short foreslår ukens lunsjdestinasjon og lurer på om Long vet hva Gangnam style egentlig betyr. Hvilket hun ikke er i nærheten av å tippe.

– Gangnam style, som spredte seg som en farsott over landet sommeren 2012 med den koreanske rapperen PSY, refererer til den luksuriøse livsstilen i den trendy bydelen med samme navn i den sørkoreanske hovedstaden Seoul, sier den wikipediajuksende Short idet de entrer lokalene som tidligere har huset Mr. Bay.

Uforståelig meny

Long er i det humoristiske hjørnet og lurer på om Short vil ha Bibimap, Bapsang eller Kogikui og en Gwaja til slutt. Short skjønner hvor hun vil, og tar en titt i menyen. Det er til liten hjelp. Kogikui betyr rett og slett at maten kommer fra grillen. De to rettene hun kan velge mellom her er en norsk entrecôte og smørstekt kveite.

– Hvis jeg hadde drevet en koreansk restaurant, ville jeg neppe markedsført at kjøttet er norsk, sier Long.

– Kanskje de satser på cruiseturister som overtar hele bryggeområdet i sommerhalvåret, parerer Short, men er helt enig med Long.

De andre fremmedordene på menyen betyr risbolle, husmannskost og dessert.

– Jeg skjønner ikke konseptet her. Er det norsk mat med koreansk vri, eller er det koreansk kjøkken med norske råvarer? Og salatmenyen er også lite intuitiv. Det står jo ikke forklart hvilke valg jeg faktisk har? Ja, jeg kan velge flankestek robata eller sprø silketofu, men det burde vært forklart, sier wikipediajukseren.

Høy kjendisfaktor

Den svenske servitøren lurer på om de to trenger hjelp. Hvilket de takker ja til. Som en barnehagepedagog forklarer hun alle rettene og hva hun selv ville valgt akkurat i dag. Det er nemlig fredag, og da er dagens rett teriyakiglassert laks med soyabønner, salte peanøtter og grønn chilisalsa. Long synes det er deilig at noen andre tar valget for henne og nikker et klart og tydelig ja til servitørens forslag. Short har på hjemmebane forelsket seg i Kokkelørens matkasse på Meny som inneholder Miso Ramen-suppe, og ser at Sanoma har en rett som heter «Sprø and ramen» med kokt egg, vårløk, bønnespirer og chiliolje.

– Jeg velger den, for da har jeg et godt sammenligningsgrunnlag, sier hun og blir møtt med at det er et virkelig godt valg.

Den svenske solstrålen forsvinner, og Long sitter først helt stille med ørene på stilk før hun fniser og hvisker:

– De fire dresskledde guttene midt i 30-årene bak meg, diskuterer alt fra Pareto og oljeservice til detaljer i Exit-serien. De er jo midt i vår målgruppe.

Først da blir Short oppmerksom på de andre gjestene i restauranten, som for øvrig minner mye om sin forgjenger; litt kjedelig interiør. Ikke café, men heller ikke så mye mer.

– Alene på bordet ved veggen der borte, sitter det en tidligere rallyfører som er i litt hardt vær om dagen, rent økonomisk, sier Short og drar kjensel på en kar i midten av 40-årene fra Spydeberg.

– Og ved det runde bordet sitter grunnleggeren av Latter, som hun nylig solgte til All Things, sammen med en fyr som var mest kjent som programleder og TV-produsent før han ble forlegger av forlaget med hans etternavn, fortsetter Short med godt dempet volumknapp.

Kjapt og sterkt levert

11 minutter senere blir maten servert. Med et smil. Riktignok uten edamamebønnene de hadde bestilt på deling, men duoen gjør gode miner til slett spill, legger servietten i fanget og tar prøvende sine første biter.

Long reagerer umiddelbart. Hun s

ier intet, men vifter med hånden foran den halvåpne munnen og har en panisk uttrykk i fjeset.

– Varmt? spør Short.

Det tar litt tid før Long kan snakke, men når hun først er kommet til hektene, peker hun på mange små paprikaringer som viser seg å være fersk chili. Og hun hadde ikke tatt én i munnen, men minst tre. Diskret fisker hun hun resten og legger dem til side.

Short veksler mellom pinner og skje, for suppen inneholder både ingredienser med og uten tyggemotstand.

– En spennende rett, og egget er kokt til perfeksjon på 63 grader slik at hviten er hard og plommen er flytende, men jeg synes faktisk selve suppen er litt uspennende. Den mangler sting. Den medfølgende kyllingen er også midt på treet, på grensen til litt tørr.

– Hadde min rett bare bestått av fisk, ville den vært kjempegod, men den ble dessverre massakrert av for mye chili. Det er dessuten altfor mye ris, og for lite saus. Bønnene og peanøttene klarer dessverre ikke å gjøre noe med saken. Dette er ikke bare på grensen til tørt, men knusktørt, sier Long.

Den smilende pedagogen er borte hos de to flere ganger, både med påfyll av væske og for å forsikre seg om at de har det bra. Begge bedyrer at maten smaker fortreffelig, men med én gang hun er ute av høreavstand, modererer de seg.

Edamame på huset

Når de to nesten har fullført sine retter, dukker edamamebønnene opp, med den dypeste beklagelse, og at de selvfølgelig er på huset. Long er først ut i edamame-køen og smiler tilfreds. Så tilfreds at hun ikke behøver å forklare eller si noe som helst.

– Spis til du blir flau, erter Short og tar en sympatibønne.

De to blir sittende i taushet for å snappe opp noen eventuelle rykter fra Exit-bordet, men han som pratet høyest og mest har forlatt lokalet, så det er lite nytt å hente.

– Kan jeg få konkludere først? spør Long. Short har allerede gjort seg opp sin mening, og nikker blidt:

– Det er mulig jeg begynner å bli litt blasert, men dette var ganske kjedelig. Da mener jeg både mat og selve lokalene. Servitøren er supersøt, men det holder likevel ikke. Jeg synes hele konseptet med det norsk-koreanske er litt pussig, og selv etter å ha vært her, forstår jeg det fortsatt ikke.

– Som om jeg skulle sagt det selv, sier Short og peker symbolsk på et juletre som står rakt og lysende på Olav Selvaags plass. Hun legger hånden i vannrett posisjon og luft-kutter det på midten.

Long løser rebusen umiddelbart og utbryter:

– Bokstavelig talt midt på treet.