VALENTES: På Vikaterrassen åpnet Valentes i 2019. De serverer greie italienske retter, som passer både barn og voksne.  Foto: Iván Kverme

Lunsjguiden: Valentes i Vika – litt skuffet på italiensk

Lunsjduoen fikk ikke inntrykk av italiensk perfeksjon da de besøkte Valente-familiens restaurant i Vika. 

– Vi åpner klokken 12, så det er ingen vits å bestille bord til da. Det er helt sikkert ledig!

Den ansatte hos Valentes på Vikaterassen hadde helt rett. I det lunsjguiden stepper inn i den italienske restauranten litt over klokken 12 på en torsdag formiddag er det stille som i graven. Bare sort-hvitt bilder av Gino Valente er å se. 

SELVESTE: Gino Valente var på plass i restauranten da Finansavisens fotograf tok bilder til denne anmeldelsen. Foto: Iván Kverme

– Sånn sett kan jo dette bli en nokså autentisk italiensk opplevelse. Det er nok ganske stille rundt i landets restauranter nå, dessverre, sier Short i det han setter seg ned ved smijernsbordet som gnikker mot et sjakkmønstrete flisegulv. 

Lunsjduoen lar et øyeblikk tankene gå til det som er et av deres favorittland. 

Valentes

Det var fortsatt corona-stille da lunsjguiden besøkte Valentes etter endt karantene. Den italienske restauranten på Vikaterassen ga duoen et godt førsteinntrykk, men kommer til kort. Menyen gir noe til alle. Grei salat, men pizzaen var uinspirerende. Og servicen litt fraværende. 

Sted: Ruseløkkveien, 0251 Oslo.

Pris lunsjretter: 160–210 kr.

Tid før maten kom: 11 minutter.

Besøkt: 14.05.2020.

Terningkast: 3.

Til tross for mai måned og sol er det for kaldt til å sitte ute denne dagen. Spisesteder har så smått begynt å åpne fra corona-dvalen i Oslo. Uken før lunsjduoens besøk, åpnet også Valentes etter en rekke stengte uker som følge av pandemien. 

På italiensk

– Drikke?  

Long har allerede blitt utstyrt med vin fra før. Short ønsker dog noe lettere. Men til tross for et vinøst vinkart er den alkoholfrie siden smal. Ingen limonade eller italiensk leskedrikk. Han tar til takke med cola og trekker på skuldrene.

– Jeg kan vel bare skylde på meg selv der. 

Magefølelsen skriker etter klassikere i det de to titter mot lunsjmenyen. I et ønske om å sitte best i sine roller som restaurantanmeldere går de for «benchmark»-rettene. Følgelig bestilles:

– En pizza «Ruccolina Parma» til han, og en cæsarsalat til meg, sier Long. 

Menyen er perfekt for barnebursdag: Pizza, pasta og iskrem. Men også for voksne, med klassiske italienske retter som vitello tonnato og panna cotta

Knappe ti minutter senere er alt på bordet. Rykende varm pizza og veldandert cæsarsalat. 

Looking good, melder Long før hun gafler innpå og bemerker en noe kald og tørr kylling i cæsarsalaten. 

FIN PÅ PASTA: Valentes lunsjmeny er full av retter som vil passe til enhver smak. Foto: Iván Kverme

Short har fått en pizza parma med det som virker å være surdeigsbunn og hvit saus. Det ser godt ut. Men en følelse av skuffelse brer seg over matmomsen. 

– Hvis dette er hvit saus er det i så fall ganske lite av det. Og deigen er litt seig med daff topping. Skuffende fra restauranten til familien til ham, som etter sigende, serverte den første pizzaen i Norge. 

På menyen som fortsatt ligger under lunsjduoens asjetter legger Long merke til en uteblitt bonus. 

– Det står jo her at italiensk brød følger med til alle retter.

Det har de ikke fått. 

– Alt jeg ser er krutongene i salaten din, svarer Short. 

CÆSARSALATEN: Long var ikke helt fornøyd med kald og tørr kylling, men utseendet skal det ikke stå på. Foto: Iván Kverme

Kjendiskokken

Veggene i det halvstore lokalet nær tyskernes gamle skrekkjeller i Victoria Terrasse er fullstappet av den norsk-italienske TV-kokken og restauratøren Gino Valentes bilder og diplomer. Priser for show og pasta henger rett i øyesyn. Men Gino er ikke å se i egen person. Det er datteren Marisa som driver stedet.

– Og praten går på italiensk på bakrommet, sier Long. 

Innredningen er utvilsomt gjort med italiensk schwung, uten å virke påtatt. Og utsikten til ikke helt folketomme gater er et velkomment syn gjennom Valentes store glassvinduer. Det er trivelig på innsiden. 

Vel bekomme 

– Forsynt? spør servitøren pent. 

Lunsjduoen ser på sine fat – tomme. Slik har de stått en god stund. Servitøren skjønner tegningen ett sekund senere. 

IKKE PÅTATT: Restauranten har både café- og restaurantgefühl. Samtidig har interiøret et italiensk preg – uten å virke påtatt. Foto: Iván Kverme

– Dessert da?

Long er mett av salaten og står over. Men Short lar seg friste av de enkle valgene i menyen.  Etter et par minutter er det servert. Kjapp oppvarming av en grei eplepai fra kjøledisken. Kremtopp fra flaske. Flankert av en uinspirert kopp med espresso. 

– Ikke mye Italia over dette, sier Short kort. 

– Vi kan jo bare håpe at de kommer tilbake i form etter denne lange pausen, svarer Long.

Short er enig.  

– Det er jo litt finurlig at jeg da heller ville gått på Villa Paradiso for å få en slags italiensk stemning i Oslo sentrum. Der får jeg i hvert fall limonade i glasset og saus på pizzaen. 

Les også